Sammen om klimarammeverk, IEA-rapport, global minimumsskatt og EUs taksonomi

Nordiske toppledere sammen om globalt rammeverk for klimarapportering

Storebrand, Schibsted, Posten, Equinor, Yara, Telenor og Telia er de norske medlemmene i Nordic CEOs for a Sustainable Future som går inn for å gjøre anbefalingene til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) for klimarapportering til et felles globalt rammeverk. Nå får de regjeringen og Oslo Børs med på laget, ifølge Finanswatch.

– God rapportering er avgjørende for at vi skal kunne vurdere fremtidig inntjening og risiko i investeringsporteføljen vår. Kravet om bedre klimadata kommer fra investorer over hele verden – og hvis alle rapporterer med de samme standardene, blir det lettere å gjøre disse vurderingene. Det utgjør også en stor økonomisk risiko for selskapene selv hvis de ikke klarer å tilpasse seg klimatrendene, sier konsernsjef i Storebrand, Odd Arild Grefstad i en pressemelding.

Rammeverket består av anbefalinger fra TCFD som er tatt i bruk av selskaper, myndigheter, sentralbanker og finansinstitusjoner.

Gruppen Nordic CEOs for a Sustainable Future anbefaler alle nordiske selskaper å integrere klimarammeverket. Regjeringene i Danmark og Sverige har allerede gitt sin støtte til rammeverket, og nå føyer Norge seg inn i rekken, som den 12. regjeringen som støtter, ifølge pressemeldingen.

IEA-rapporten tvinger frem nytenkning i Norges energimarked

Denne uken kom en rapport som har vakt stor oppmerksomhet fra IEA: Ingen nye olje- og gassfelt etter 2021, hvis nullutslipp skal nås innen 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået.

IEA la tirsdag morgen frem en rapport som viser hvordan verden kan nå målet om netto nullutslipp innen 2050. Rapporten peker på et dramatisk fall i oljeetterspørselen, et kraftig stup i oljeprisen, og 5 millioner færre arbeidsplasser i fossilnæringene frem mot 2050. Mange millioner arbeidsplasser innen fornybar energi, store forretningsmuligheter, investeringsbehov og økt global BNP på 0,4% ekstra er også sentralt i rapporten.

Her hjemme har regjeringen allerede satt i gang utlysningen av 25. konsesjonsrunde. Der lyses ut 136 blokker, 125 av dem er i Barentshavet, hvor leting og utbygging er dyrt. Til tross for spådommen om fall i oljeprisen, er det ikke satt en stopper for videre leting. Dette kan føre til at norsk oljenæring går i minus.

– Jeg forstår at politikere ikke vil avvikle en sektor med 200.000 arbeidsplasser over natta. Men når politikerne lar rapporten fra IEA synke inn, vil de nok skjønne hvor fort det går mot slutten av oljeeventyret. Og ingen politiker vil ha oljeleting som går i minus på sikt, sier direktør i UN Global Compact Norge, Kim Gabrielli, til Dagsavisen.

Glen Peters ved Cicero understreket i en presentasjon at hydrogen er en god mulighet for Norge. Klimaomstillingsutvalget, ledet av Cicero-direktør Kristin Halvorsen og Vidar Helgesen, har sagt det samme: Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende leverandør av hydrogen og relaterte produkter.

– Som et eksempel kan vi se til Sverige og Vattenfall, som med sin hydrogen- og fornybarsatsing nå lager et av Europas største hydrogenanlegg eller til den norske regjeringens satsing på karbonfangst og -lagring, som er en viktig forutsetning for blått hydrogen sier Kim Gabrielli.

I 2020 ble 120 millioner øremerket til hydrogensatsing gjennom ENERGIX-programmet – noe Norsk Hydrogenforum betegner som «lite i den store sammenhengen, særlig sett i forhold til EUs satsing».

– Hydrogen og karbonfangst- og lagring er eksempler på næringer hvor kompetansen fra norsk sokkel kan bli uvurderlig. Men vi bør nå i større grad se på målsetningene i EUs grønne giv som industrimuligheter for Norge. EU er fortsatt Norges viktigste eksportmarked, sier Kim Gabrielli.

Biden sier ja til global minimumskatt 

Biden-administrasjonen har endelig gitt grønt lys for en global minimumskatt på 15 prosent for store multinasjonale selskaper. USAs mål er å øke inntektene fra selskaper som opererer over deres landegrenser.

Tidligere denne uken har USA vært i forhandlinger med OECD, for å sammen komme frem til en felles skattesats. Biden-administrasjonen har tidligere foreslått en skattesats på 21 prosent, men lander nå på 15, ifølge Financial Times.

Biden håper løftet om et mer stabilt internasjonalt skattesystem vil stoppe skatteunndragelse fra overnasjonale tech-giganter.

I kjølvannet av forslaget møtte EUs finansministre fredag i Lisboa for å diskutere USAs forslag. Bruno Le Maire, Frankrikes finansminister, sa under møtet at en minimumssats på 15 prosent er et godt kompromiss og oppfordret OECD til å godkjenne avtalen før G20-møtet.

Hvis USAs forslag blir vedtatt kan også EU øke sine inntekter fra amerikanske tech-giganter og andre multinasjonale selskaper, som operer innenfor kontinentets grenser og tidligere ikke har vært skattepliktig.

Hvordan vil EUs taksonomi påvirke Norge?

EUs taksonomi over bærekraftige økonomiske aktiviteter vil bli formelt vedtatt i mai. Hva har  egentlig dette vedtaket å si for det grønne skiftet i Europa og vil det få konsekvens for norsk næringsliv og din bedrift?

– For å nå sine ambisiøse klimamål, er EU helt avhengig av at kapitalen kanaliseres til de reelt grønne og bærekraftige aktivitetene. Det er hovedformålet med taksonomi, sier Line Asker direktør i The Governance Group, til podkasten Fremtidens Næringsliv.

EUs taksonomi betyr en rekke kriterier for hva som er bærekraftig og ikke. Målet er at kapital flyttes fra «brune» til «grønne» investeringer. Dette kan føre til at det kan bli vanskelig å få lån og finansiering til prosjekter som er definert som ikke-bærekraftige. Mens selskaper som defineres som bærekraftige kan få fordelaktige finansieringsbetingelser.

Noen av kriteriene er avklart, men arbeidet med tekniske kriterier for de ulike sektorene er fremdeles under utarbeiding. For en kort innføring i EUs taksonomi, og dens kommende innvirkning på det norske næringslivet kan du høre Fremtidens Nærings spesialepisode med Line Asker.