Blå skog og marine klimaløsninger

FN har erklært tiåret frem mot 2030 som havforskningens tiår. Fremtidens Næringsliv markerer det med serien «Veien til fremtidens havnæring», som er støttet av Den norske Unesco-kommisjonen.

FNs klimatoppmøte i Glasgow, COP26, er nettopp over. Vi har fått en ny avtale, som noen kaller historisk, andre – som FNs generalsekretær – omtaler som «ikke nok».

Solrun Figenschau Skjellum er forskningssjef for bærekraftig samfunnsutvikling ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), og var også til stede på klimatoppmøtet.

– 1,5-gradersmålet lever, selv om det henger i en tynn tråd, mener hun.

Blå skog som klimaløsning

Skjellum mener det både er mye å glede seg over etter COP26, og mye å være litt skuffet over.

– Det er første gang det marine er anerkjent som karbonsluk i klimasammenheng. Det er utrolig gledelig, sier hun.

Med karbonsluk sikter hun til at CO2 tas opp av økosystemer i havet.

– Blå skog er ulike typer kystøkosystemer, som tang, tare og sjøgress. Noen står i vannkanten, andre er under vann. Disse økosystemene er utrolig rike på naturmangfold. De er nærmest utgangspunktet for næringskjeder i havet. De er viktige for fisk. De lagrer store mengder karbon. Og de kan demme opp for havstigning; de kan dempe bølger og forhindre erosjon i kystlinjene.

– Næringslivet har en nøkkelrolle

Klimaforsker Bjørn Samset, som har bidratt som hovedforfatter ved den siste hovedrapporten til FNs klimapanel, er også optimistisk til løsninger på klimakrisen. Han mener de overordnede løsningene blir mer konkrete når hver enkelt bedrift skal takle disse utfordringene.

– Det hender jeg får spørsmål som «hvordan skal reinnæringen i Nord-Norge forholde seg til klimaendringene?» Det er det ikke jeg som skal svare på. Det er det faktisk reinnæringen i Nord-Norge som må svare på selv – men gjerne i samarbeid med klimaforskere som kan si noe om klimarisikoen de vil møte, sier Samset, og legger til:

– Dette gjelder alle andre industrier også. Vi må finne løsninger. Og ord som «løsninger» pleier næringslivet å være glad i, for her er det nye markeder og nye muligheter.

Klimakrisen endrer spillereglene. Kanskje til det bedre, for de bedriftene som klarer å utnytte mulighetene som dukker opp.

– Næringslivet har en fullstendig nøkkelrolle. Jeg er opptatt av at vi ser [grønn omstilling] som neste ledd i samfunnets utvikling, snarere enn noe som skaper problemer. Vi har noen tiår, maks femti år på oss, før vi skal ha netto null utslipp. Hvilke tekniske løsninger trenger vi?

Trenger du et overblikk over COP26 og fremtidens havnæring, eller vil lære mer om klimaløsninger som blå skog? Hør episoden der du hører podkast, eller her: