HVA KAN ARBEIDERBEVEGELSEN BLI ENIG OM?

Espen Barth Eide er tydelig på én ting: markedet kan ikke styre utviklingen av fremtidens næringsliv alene. Kroneksempelet er oljeeventyret vi nå skal legge bak oss.

– Jeg mener på virkelig dypt alvor at Norge har ført verdens klokeste oljepolitikk. Siden vi fant olje i 1969, og tidlig på 70-tallet kom med de ti oljebud, min favoritt-stortingsmelding gjennom alle tider. Når man leser det femti år etterpå er det full score, altså.

– Det de gjorde var å bruke alle statens virkemidler, og finne på noen nye: som å lage et statsoljeselskap, og lage et helt nytt skatteregime. Det sørget både for at Norge ble rikt, men også at vi hadde god fordeling, at vi hadde norsk leverandørindustri, norsk kompetanse, at vi ikke gjorde det for fort, at vi ikke brukte opp pengene med en gang, at vi satte penger på fond, at vi sørget for gode naboforhold, at vi fikk viktige gjennomslag i havretten. Alt sammen. Dette var aktiv næringspolitikk á la 70-tallet, og full treff.

Selv om mange skulle ønske det grønne skiftet gikk ennå raskere, er alle enig om målet – men Jørn Eggum understreker at vi ikke må glemme hvilken innsats som legges ned underveis, og hvem som gjør det.

– Hva er praktisk mulig, og hvor lang tid tar det? Jeg representerer en organisasjon med ekstremt mange bransjer og næringer. Det viktige for oss er at du må ha folkene med på dette. De må tro på dette. Da må man anerkjenne at det gjøres ekstremt mye bra arbeid hver eneste dag. Vi har tatt kvantesprang på veldig mange områder, sier Eggum.

KURSENDRING FOR Å LØFTE VERDIKJEDEN

Espen Barth Eide er tilhenger av at Norge, som har ført «verdens klokeste oljepolitikk», skal lede an med samme vigør i den neste industrirevolusjonen: oppnåelsen av bærekraftsmålene.

– Nå går sosialdemokratiet, NHO og LO bort fra Washington Consensus, hvor staten har fått trekke seg tilbake, får holde på med helse og utdanning, og lar markedet bestemme resten. Nå er det en bevissthet om hvilken kurs vi skal ta. Vi må samle oss om noen samfunnsoppdrag, eller på engelsk: missions – for eksempel hydrogen. En viktig del av fremtiden for oss er hydrogen som næring. Noen må lage den, distribuere den. Vi må løfte en verdikjede, og markedet alene løfter ikke den verdikjeden, sier Barth Eide.

Han understreker at det er et ganske stort teknologisk sprang som må til.

– Derfor er det fascinerende å se hvordan EUs Green Deal jo nettopp peker ut sånne missions, en idé med en solid forankring i sosialdemokratiet: overordnede samfunnsmål.

NYINDUSTRIALISERINGEN MÅ FINANSIERES

– Det blir lettere med så mye som skjer rundt oss. Når Europa sier at de skal redusere bruk av fossile brensler til 0 innen 2050 er det et signal vi må tilpasse oss. En ting arbeiderbevegelsen må stå bom fast på, er at vi er ikke her for å legge ned jobbene til folk. Vi vil bygge nye, og ta vare på de arbeidsplassene vi har der det er relevant, sier Barth Eide.

Omstillingen vil koste, og det har ikke vært fri flyt av investeringer til bærekraftige prosjekter. Eggum mener at en del av problemet er utløst av eiendomsmarkedet, som har blitt langt mer attraktivt å investere i enn industri.

– For noen år siden var det ekstremt lønnsomt å drive med petroleum. Ingen tenkte på noe annet. Alle bransjer innen industri var oljesmurte, det var en Klondyke, en honningkrukke. Politikerne tenkte akkurat det samme, sier han.

– Det er ekstremt lukrativt å kjøpe seg opp i eiendom og leie ut. Det er på mange måter her endringen må skje nå. Hvis man går inn og satser på industri, tradisjonell verkstedsindustri, sitter man igjen med 3-4 % avkastning når året er omme – ikke de vanvittige mengdene penger man får på andre områder, sier Eggum.

UVURDERLIG KOMPETANSE – OG VERDENS BESTE ARBEIDSMODELL

Barth Eide påpeker at det grønne skiftet er i gang. Det er ikke sikkert vi kan vente om vi skal henge med.

– Vi bruker ofte begrepet nyindustrialisering: vi vil bygge ny industri i pakt med megatrendene der ute. Fremtiden er bærekraftig og sirkulær, men spørsmålet er: går det fort nok? Solkraft er i veldig mange land veldig mye billigere enn å drifte kullkraftverk. Elektrifisering gir mye mer effektive motorer enn forbrenningsmotorer. Mye skjer allerede, men hvordan sørger vi for at det skjer her? De menneskene som jobber nå må også jobbe i morgen. Vi som samfunn må hjelpe til med å gjøre det mulig, sier Barth Eide.

Femti år med oljeindustri har nemlig gitt oss uvurderlig kompetanse. Og lønnsvekst.

– Vi må være klar til å gripe de nye mulighetene i tide. Alle tingene som er veldig i vinden nå – havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring, grønn skipsfart – tjener på å bli bygget på skuldrene til dagens oljeindustri. Vi trenger veldig mye av den leverandørindustrien vi har i dag; det er akkurat den vi gjerne ville hatt hvis vi skulle startet fra scratch. Dette gir Norge en stor fordel, sier Barth Eide.

Eggum og hans kolleger i Fellesforbundet, som representerer både den gamle og den nye typen industri, ser at mye av det som etterspørres i det grønne skiftet er investeringer i idéer det ennå ikke er et marked for. Da er det viktig at kapital ikke sluses ut av firmaer som lykkes, men også går til dem som er med å skape verdiene: arbeiderne.

– Når det kommer til lønn har vi de siste 30 årene levd på at verdiskapning du er med på, skal du ha en rettferdig andel av. En tredjedel går til økte lønninger, en tredjedel ønsker vi skal være igjen i bedriftene for å investere i smartere løsninger og teknologi knyttet til automatisering, og så får eierne den siste tredjedelen, sier han.

Barth Eide er tydelig på at vi ikke skal tilbake til 70-tallet – fremtidens næringsliv er mer enn én industri – men «vi skal ha den samme viljen til å sette kurs som de hadde».

– Det som alltid er sant i Norge, er at vi er god på energi, og vi er gode på maritimt. Vi må i hvert fall lete i det feltet hvor vi vet at vi har verdensledende industrier. Vi må lete etter satsningsområdene der, og ikke f.eks. se for oss at fremtiden er daddelproduksjon eller noe sånt, konstaterer Barth Eide.

Denne artikkelen er en liten smakebit på en episode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør flere episoder her, eller i din podkastspiller: