– Intakt natur er havets immunforsvar

– Intakt natur er havets immunforsvar, sier Even Moland.

Som marinbiolog ved Havforskningsinstituttet forsker han på hvordan klimaendringer og økt menneskelig påvirkning svekker dette immunforsvaret.

Men tilstanden til havet er verre enn før.

– Den store utfordringen med havet er at det er et økosystem som går på tvers. Derfor må vi også jobbe på tvers av landegrenser, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.

FN har erklært tiåret frem mot 2030 som havforskningens tiår. Fremtidens Næringsliv markerer det med serien «Veien til fremtidens havnæring», som er støttet av Den norske Unesco-kommisjonen.

– Kan høste når naturen bygger seg opp

Norge har verdens fjerde største handelsflåte, og har levd av havet i utallige generasjoner. Økosystemene i havet er av særlig stor betydning her. Dessverre er det ekstra vanskelig å bevare intakt natur under havoverflaten – fordi ingen ser den.

– Det bekymrer meg at vi har en tendens til å snakke om spesifikke arter, som torsken, når vi snakker om natur. Men det er tilstanden til selve økosystemene som er skikkelig bekymringsfullt – vi vet ikke hva som er de viktigste byggesteinene: hvilken del av økosystemet som tas ut som gjør at det kan kollapse. For havet sin del er jeg ennå mer bekymret. På land kan du sette opp noen gjerder, og man ser det fysisk. Ingen ser hva som skjer i havet. Mange tenker at litt aktivitet her og der, det går sikkert fint, sier Andaur.

Even Moland sier seg enig, men mener dette er i endring.

– Vi kan ikke i samme grad se skadene vi gjør i havet, men det har skjedd en kunnskapsrevolusjon nå som gjør at vi ser vår påvirkning på en helt annen måte enn tidligere, sier han.

Hør mer fra to havgründere som sparker i gang denne kunnskapsrevolusjonen: Episode om havdronen til ingeniør og kaptein Christine Spiten, og en kommende revolusjon i flytende solkraft.

Andaur mener ett poeng har manglet i forvaltningen av naturen:

– Vi kan høste mer senere hvis vi lar naturen få lov til å bygge seg opp. 

Toppmøtet i Kunming

I april starter FNs naturtoppmøte, COP15. Håpet er at det resulterer i en global naturavtale, som kan redde økosystemene fra kollaps.

COP15 er splittet i to sesjoner. Den første fant sted i oktober 2021, hvor verdens nasjoner la grunnlaget for en global naturavtale. Den kan vedtas i Kunming under sesjon to i april-mai 2022.

– Det kom en Kunming-deklarasjon. Det er en slags intensjonsavtale: statene erklærer at de har som mål å få på plass en naturavtale. Nå jobbes det proaktivt opp mot COP15-toppmøtet til våren, sier Karoline Andaur.

En kraftanstrengelse må til for at neste runde av naturtoppmøtet gir en avtale som verner naturen mot økologisk kollaps. Det har vært forsøkt tidligere: Verden nådde ikke Aichi-målene, som ble satt i 2011 og utløp i 2020.

Vern kan nedprioriteres politisk, men menneskene som lever av havnæringene kan ikke overse skrantende ressurser og dårligere forhold.

– Mange innen næringslivet er mer fremoverlente enn mange politikere. En ting er å ta et samfunnsansvar for naturmangfoldet, men noen ser det også som en økonomisk risiko. De som lever av havet er mye mer klar over at havet har endret seg, og at vi må gjøre noe, sier Andaur.

Vern og vekst kan kombineres, for eksempel når havvindsanlegg og algedyrking planlegges sammen. Havvind i Skandinavia har også gitt noen lovende resultater, hvor konstruksjonene fungerer som kunstige korallrev: algevekst gir ly til fisk, og når fiske er ulovlig i sonen rundt, blir vindmøllene til et slags reservat.

Even Moland har heller ikke mistet håpet:

– Når det er store utfordringer er optimisme eneste gyldige tilnærming.

Hør hele episoden der du lytter til podkast, eller her: