Karbonfangstanlegg reddet og havvind-ambisjonene bør tidobles
Det grønne lyset for karbonfangst-prosjektet på Klemetsrud i Oslo er tent. Etter at kommunen og Fortum Varme ikke fikk sårt tiltrengte EU-midler i november i fjor, har nå et oppkjøp sikret for at anlegget kan se dagens lys i 2026. På havvindfronten foreslår bransjeorganisasjonen Norwea at Norge bør sikte på å tidoble den foreslåtte utbyggingen av vindturbiner til havs.
Planene om karbonfangstanlegget på Klemetsrud I Oslo så lenge ut til å gå i vasken. Denne uken kom derimot redningen. Hafslund Eco, Infranode og HitecVision går sammen for å kjøpe opp prosjektet fra Fortum og Oslo kommune.
– Sammen med Hafslund Eco og våre nye partnere sørger nå Oslo kommune for at karbonfangst på Klemetsrud blir en realitet fra 2026, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) under pressekonferansen tirsdag, ifølge NRK.
På grunn av oppkjøpet kan fremdeles Oslo nå sitt mål på å kutte 95 prosent av sine CO₂-utslipp innen 2030. Anlegget på Klemetsrud står i dag for mellom 15 og 17 prosent av utslippene hovedstaden har.
– Avfallshåndtering er en global utfordring som i dag gir enorme utslipp. Store mengder avfall legges på deponier. Energigjenvinning av restavfall med karbonfangst er en del av løsningen. Nå kan hele verden se til Oslo for å lære. Norsk kunnskap kan bli en global eksportvare, fortsatte byrådslederen.
Når karbonfangstanlegget starter driften i 2026 skal det fange opp 400.000 tonn CO₂ i året – det tilsvarer det årlige utslippet fra 200.000 biler.
Hafslund Eco vil eie 60 prosent og Infranoce og HitecVision vil sitte med 20 prosent hver. Førstnevnte er allerede heleid av Oslo kommune, så kommunen vil fremdeles ha eierandelers i prosjektet.
Vil tredoble statens mål
Statens mål for havvindutbygging i første fase er 1.500 megawatt ved feltet Sørlige Nordsjø II. Bransjeorganisasjonen Norwea foreslår å tidoble denne ambisjonen.
– Et mål på 15 gigawatt innen 2035 er realistisk, sier Norwea-leder Åslaug Haga til E24.
Organisasjonens forslag innebærer videre utbygginger på ytterligere 2-3 gigawatt i året fra 2030, for å havne på 15 gigawatt innen 13 år. De mener også Norge ligger langt bak i forhold til resten av Europa
– Det haster, for nå har Nederland ambisjoner om 22 gigawatt, Skottland 25, Storbritannia 40, Tyskland 30, og Belgia med sine 65 km kystlinje har ambisjoner om 8 gigawatt. Selv Portugal har nå ambisjoner på linje med Norge, sier Haga videre til avisen.
Olje- og energiminister Terje Aasland skal ta med seg forslaget videre, men varsler samtidig at det kommer egne krav til utbygging av havvind.
Regjeringen har vedtatt å stille «kvalitative kriterier» for flytende havvind, og ikke bare se på hvilken aktør som kan gi det beste økonomiske tilbudet.
– Det betyr at vi stiller noen kriterier vi vil vurdere industriens prosjekter opp mot når vi skal tildele arealer, sier olje- og energiminister Terje Aasland til E24.
Oljefondet vil ikke selge seg ut av klimakrisen
Oljefondets portefølje slipper ut dobbelt så mye klimagasser som norsk økonomi. I denne ukens podkastepisode snakker vi med Carine Smith Ihenacho, direktør for eierskap og etterlevelse i fondet. Hun mener at verdens største statlige investeringsfond skal påvirke selskapene innenfra – ikke bare selge seg ut.
– Det er bedre å være en eier, å være en pådriver, enn å selge seg ut. Hvis vi selger oss ut av selskaper med stort utslipp, så løser ikke det klimautfordringen, sier Ihenacho til Øystein E. Søreide og Kim Gabrielli i episoden.
Hør hele episoden her, eller der du vanligvis hører på podkast.