Klynger og krysspollinering

– Pandemien har vist oss en sårbarhet på helsesiden som vi kanskje hadde fått i fanget uansett. Med veksten i eldre er ikke helsevesenet vårt bærekraftig. Med befolkningsutviklingen må man ha 35% flere ansatte i fremtiden, for å kunne gi det samme tilbudet som i dag, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

Samtidig økte antall nye bedrifter innen helse og omsorg med nettopp 35% i tredje kvartal av 2020. Det viser tall fra SSB.

Kriser gir altså muligheter.

– Vi må bruke kompetansen på tvers, ellers kommer ikke dette til å gå. Vi kan ikke bare pøse på med mer penger. Vi må også løse morgendagens utfordringer på en annen måte, sier Ross.

Hør hele episoden her!

HENTER IDEER FRA FISKERI OG PETROLEUM

Ross øser av konkrete eksempler på hvordan fremtidens utfordringer kan løses allerede nå. Ved å se utenfor egen bransje, kan Kreftforeningen hente kompetanse fra selskaper som STIM, som jobber med fiskehelse.

– De er opptatt av å skape bærekraft i oppdrettssektoren. Men de sitter også på veldig viktig kompetanse om antibiotikaresistens. Det å ha virksom antibiotika i fremtiden er ekstremt viktig for kreftpasienter: hver femte kreftpasient trenger antibiotika under kreftbehandlingsløpet, sier hun.

– STIM er inne på noe virkelig stort i å ta livet av multiresistente bakterier i fiskeindustrien, som kan ha overføring til helse. Når du jobber med bærekraftsspørsmål på ett område, sitter du kanskje på kompetanse som er direkte overførbart til helsevesenet og -sektoren, og direkte relevant for kreftpasienter.

En annen bedrift som krysspollinerer mellom sektorer er Imatis, som i utgangspunktet driver med logistikk innenfor olje- og gassektoren.

– I forbindelse med en NHO-helsekonferanse for noen år tilbake, snakket man om at helsevesenet trengte hjelp med logistikk: det er et veldig stort maskineri hvor pasienter skal ut og inn, og få riktig behandling. Imatis bruker nå kompetansen sin fra olje og gass til å lage logistikksystemer over pasientforløp, som styrer utredning og behandling. Det gjør de bedre enn helsepersonell, for det er dette de kan best, sier Ross.

TRENGER KLYNGER OG KULTURENDRING

Samarbeid og sektor-overgripende partnerskap kan bli nøkkelen for å løse morgendagens utfordringer. 

– Alt for mye god forskning ender som publikasjoner, og universiteter og forskningsmiljøer må i større grad være interessert i å se mulighetene for innovasjon og produktutvikling. Pionerer som Agnete Fredriksen i Vaccibody baner vei, slik at flere ser at dette er mulig. Etter oljen skal vi også leve av helsenæringen, og da må vi investere godt i den nå, sier hun.

Kulturendring i akademia og satsing på klynger blir viktig, mener Ross.

– Jeg ønsker å slå et slag for klyngene. Det er en type plattform som bringer partene sammen for å bedre regulatoriske virkemidler og bygge kompetanse, og gjør en fantastisk jobb for at vi skal lykkes med helsenæring. Da er det sårt å se at klynger som Norway Health Tech og Oslo Cancer Cluster sliter med finansieringen. Jeg skulle ønske de fikk mer langsiktig, offentlig finansiering, sier hun.

Gode ideer sprer seg. Kreftforeningen er med i Abelia «fordi det er der problemløserne er».

– Abelia er koblingsboksen hvor vi kan treffe andre som ikke nødvendigvis er i samme sektor, men som har kompetanse og blikket for mulighetene, sier hun.

Denne artikkelen er en liten smakebit på vår podkastepisode av Fremtidens Næringsliv, en podkastserie om bærekraft og business. Hør, lik og følg oss her, eller der du vanligvis hører podkast