Bærekraftsnytt Likestilling og mangfold

Organisering er viktig, men innflytelse er viktigst

Av Christoffer Ringnes Klyve

Rollen som bærekraftsleder er i utvikling. Det er mindre fokus på kommunikasjon og rapportering, mer på strategi og påvirkning av kjernevirksomhet. Hva betyr dette for hvor i bedriften bærekraftslederen bør plasseres?

Denne sommerens utgave av Harvard Business Review hadde en god artikkel om bærekraftslederens rolle. Forfatterne, professorene Robert Eccles og Alison Taylor, har intervjuet bærekraftsledere i en rekke selskaper, og trekker fram flere forhold som er viktige for å lykkes som bærekraftsleder.

En av anbefalingene er at bærekraftslederen bør plasseres tett på økonomifunksjonen i virksomheten, og gjerne rapportere direkte til finansdirektør eller tilsvarende.

Det er flere gode argumenter for dette:

  • Beslutninger om økonomi er gjerne nær kjernen av forretningsvirksomheten og handler om vesentlige prioriteringer. Det er viktig at bærekraftshensyn integreres i disse beslutningene
  • Bærekraft bør være en del av dialogen med investorer, og her sitter gjerne finansdirektøren allerede ved bordet
  • Rapportering er fortsatt en viktig del av bærekraftsarbeidet, og tett integrering med den økonomiske rapporteringen kan være hensiktsmessig.

Eccles og Taylor erkjenner at det er flere gode måter å løse dette på, og at de fleste bærekraftsledere har et betydelig antall stiplede linjer i organisasjonskartet. Med andre ord: Bærekraftslederen har de formelle rapporteringslinjene som er vanlige i et hierarkisk organisasjonskart, og i tillegg mange andre andre relasjoner med informasjonsflyt og faglig dialog. I større selskaper som jobber seriøst med bærekraft, er det gjerne bærekraftsfunksjoner både i konsernledelsen og ute i mer operative deler av virksomheten.

Alt dette er vel og bra, og det er nyttig å tenke gjennom hvor bærekraftslederen bør være plassert.

Makt og innflytelse

Det er imidlertid ikke alltid perspektivene hos anglo-amerikanske ledelsesprofessorer treffer helt i en norsk sammenheng. Eccles og Taylor undersøkte først og fremst store, multinasjonale selskaper. Det er ikke alltid like relevant for alle. I Norge har vi mange små- og mellomstore bedrifter som jobber med bærekraft, og vi har et annet landskap av reguleringer, rapporteringskrav og tillit, som gjør at noen av bærekraftsutfordringene er litt annerledes.

Derfor har vi snakket med et titalls norske bærekraftsledere om dette. De legger til dels vekt på litt andre ting. De er organisert alle mulige steder i virksomheten, uten at dette nødvendigvis samsvarer direkte med graden av innflytelse. Snarere reflekterer det nok forskjellighet i bransje og størrelse, og ulik grad av modenhet i bærekraftsarbeidet.

Derimot var det én tydelig fellesnevner. De bærekraftslederne som ser ut til å lykkes best med bærekraftsarbeidet, sitter enten selv i øverste ledergruppe, eller rapporterer til en i ledergruppa som har god forståelse og kompetanse innen bærekraft.

Det er ikke gitt at det er best at bærekraftslederen selv sitter i ledergruppa. Tvert imot innebærer dette også en risiko for at resten av ledergruppa overlater alt ansvar for bærekraft til (den nye) bærekraftslederen, og ellers sysler med sitt slik de har pleid å gjøre. Derfor er ikke organiseringen tilstrekkelig; dynamikken internt i ledergruppa er viktig, og det kreves en god strategisk forankring i hele ledelsen. Det inkluderer hos eier og styre.

Men trenden er tydelig: Bærekraftsledere er i økende grad med på rett sted og til rett tid når viktige beslutninger skal fattes. Når bærekraftslederne i økende grad blir involvert i kjernen i virksomhetens verdiskaping kreves også kanskje andre egenskaper enn før? For bedriftene skal på ingen måte slutte med rapportering, tvert imot. Og bærekraftslederne må nok belage seg på å være interne fageksperter på både klima, menneskerettigheter og natur.

Å få med seg folk

Men kreves det da litt mye av en bærekraftsleder, når hen ikke bare skal kunne GHG-protokollen og EU-taksonomien på rams, men også vite hvordan man får med seg folk, lede prosesser og få med seg organisasjoner i en ny retning? Derfor er kompetanse også viktig, som jeg har skrevet om i en egen artikkel.

Organisering er viktig, men det handler i bunn og grunn om at mennesker skal jobbe sammen på en hensiktsmessig måte. Bærekraftslederen skal få med seg andre mennesker på å gjøre endringer. Dette krever en god del menneskelige egenskaper og ferdigheter, og dette er viktig helt uavhengig av organiseringen.

 

Ønsker du kompetanseheving som bærekraftsleder? I november starter vi programmet «Lederprogram for bærekraftsledere» som gir innsikt fra både eksperter og kolleger fra hele Norge, og sammen skape en robust plattform for fremtidig bærekraftsledelse. Mer om program og påmelding finner du her.

 

 

FLERE HISTORIER