– Skal vi sikre velferden, må vi bruke hele befolkningen – ikke bare halvparten

Hør podkast-episoden her, eller i din podkastspiller.

Sammen med ODA-nettverk kåret Abelia Norges 50 fremste tech-kvinner på kvinnedagen 8. mars.

Fremover vil Norge ha behov for langt mer teknologisk kompetanse enn i dag, og teknologien gjennomsyrer stadig flere næringer.

– God kjønnsbalanse i mange yrker er viktig. Men det er ikke derfor denne kåringen er viktig: Dette handler om Norges fremtid. Skal vi klare å benytte teknologien til å sikre velferden vår, er vi nødt til å ha de aller beste med oss, og da må vi bruke hele befolkningen – ikke bare halvparten, sier digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

– Skal vi rekruttere flere jenter inn i teknologiutdannelse, er det viktig med rollemodeller. Synlige, sterke kvinner som er profilert, snakker om teknologi og alle de spennende mulighetene man får hvis man velger det utdanningsløpet, fortsetter statsråden.

Går for sakte

– Kvinneandelen øker, men det går altfor sakte. Vi i ODA opplever at det er kjempehøyt oppe på dagsordenen hos styrene og toppledere, men for fem-syv år siden var det kun HR som interesserte seg for likestilling i rekrutteringen. Det er klart at dette er langsiktig jobbing, sier Kristine Hofer Næss.

Hun er styreleder i ODA-nettverk, og jobber med å øke kjønnsmangfoldet. Nøkkelen er å få flere jenter til å studere teknologi.

– Teknologi blir avgjørende innenfor alle bransjer, så vi kan ikke bare tenke vi skal utdanne nye unge teknologer – vi må utdanne teknologer inne i de ulike bransjene, som helse, jus og finans, sier hun.

Helleland mener at kvinneandelen ikke bør økes med loven i hånd.

– Det å kvotere inn, å bruke loven, det tror jeg er helt feil. Jeg tror det må være en indre kraft eller motivasjon for å velge teknologistudiet for jenter. Det må være like lett for jenter som å velge medisin eller jus, sier hun.

Økt mangfold på arbeidsplassen er nemlig bra for bunnlinjen.

– Så vet vi at dette lønner seg. Det øker innovasjonsgraden, gir bedre lønnsomhet, gir bedre attraktivitet på arbeidsmarkedet, sier Hofer Næss.

Hør også episoden om mangfoldsvakuumet i næringslivet med Javad Mushtaq og Caroline Grundekjøn her.

Rollemodeller

En av vinnerne er Kari Forthun, som jobber med å krympe karbonfangst-installasjoner i Compact Carbon Capture. Hun har noen tanker om hvordan teknologi-interessen kan vekkes hos flere jenter.

– Jeg har deltatt i Energilandet, et program i regi av Bergen Næringsråd. Der sender en rollemodeller fra energinæringen ut i skolene, og så har man et fulldagsopplegg, hvor man underviser innenfor tema som energi, klima og bærekraft. Det tenker jeg kan være et godt tiltak for å vise elever hvilke muligheter og spennende jobber der ute. Når man går på ungdomsskolen eller VGS forstår man egentlig ikke hva det vil si å jobbe med teknologi, sier hun.

– Det er ganske utfordrende å jobbe med teknologiutvikling. Lederen min har mye å si for at jeg skal stå i de utfordringene. Det å kjenne på støtte og trygghet fra en leder, det betyr mye for meg. Kanskje man ikke så ofte ser den typen ledere i teknologibransjer?, resonnerer Forthun.

Kvinnemangelen i tech kan kanskje forklares med at faget presenteres i en innpakning som typisk treffer gutter.

– Kvinner blir kanskje motivert av andre ting enn det menn gjør. Det å være med å løse et kollektivt problem, å jobbe i team, å være med på å forme samfunnet, er kjerneelementer som driver meg. Kanskje noen jenter tenker at de ikke vil jobbe med teknologi fordi de vil jobbe med mennesker – men jeg jobber jo med mennesker, vi er et stort team som jobber sammen. Kanskje man burde fokusere mer på at teknologiutdannelse gjør at man kan forme samfunnet for en bedre fremtid, sier hun.

Hør hele episoden her, eller i din podkastspiller: