EPISODE 84: Bærekraftsjournalistikk

Veslemøy Østrem er nyslått sjefsredaktør i Altinget, som starter opp i Norge når det 167. storting åpner 3. oktober.

Hun mener næringslivet står på sidelinjen i den offentlige debatten om klima- og bærekraftsspørsmål.

– Jeg hadde i en periode mange gode bakgrunnssamtaler med næringslivstopper. Jeg opplevde at de var enormt dyktige folk med veldig tydelige verdier, og veldig flinke til å få verdiene inn i organisasjonen sin. Når jeg sier: Hvorfor er du ikke ute i den offentlige samtalen?, så lukket de igjen munnen: Nei, det hadde de ingen interesse av. Da lurer jeg på: Hvorfor er næringslivstoppene ikke på scenen bortsett fra når de legger frem kvartalsapportene sine og har fått talepunkter fra den veldig, veldig store kommunikasjonsavdelingen sin, undrer hun.

– De kommer sjeldnere og sjeldnere på banen når det gjelder etiske spørsmål, dilemmaer man står i, og også når det gjelder å innrømme feil, fortsetter hun. 

Hun mener det går an å tjene på å delta i diskursen. 

– Arendalsuka har i større og større grad blitt et sted hvor næringslivsledere deltar, men hvem er det som intervjuer dem på scenen? Jo, det er kommunikasjonsrådgiverne deres. Og da får du en veldig fin og nøktern samtale som du selv har kontroll på, sier Østrem.

Malene Emilie Rustad, som har spesialisert seg på klimastoff i E24, slutter seg til:

– Det var mye bærekraft og grønn omstilling på agendaen i Arendal. Det var veldig fine samtaler, men de gikk ikke helt i dybden.

Dilemmadialog: Må vi snakke mer sammen?

Mens næringslivstopper holder seg unna, er media ute etter en tydelig konflikt. Men alle saker trenger ikke virke polariserende.

Nylig intervjuet Rustad to rake motsetninger når det gjelder synet på kjøtt i kostholdet. Eat-sjef Gunhild Stordalen og Nortura-styreleder Trine Hasvang Vaag stilte til felles intervju med et felles krav til regjeringen: Sett ned et utvalg for å skissere et bærekraftig kosthold. 

Rustad mener journalistikken har uforløst potensiale her.

– Jeg synes det er veldig spennende når folk som er svært uenige kommer til bordet og prøver å diskutere seg fram til noe felles grunn. 

Hun legger til at det ikke nødvendigvis er de sakene som blir godt lest, men:

– Det er sånne type saker vi burde skrive mer av: Mer løsningsorientert. Samtidig er det viktig å gå inn i konfliktene, og se på ulike fremstillinger av det kildene kaller fakta, sier Rustad. 

Ikke klikkjag, men samfunnsoppdrag

Det er kanskje ikke dialogbasert konflikt som blir best lest, men det kan være desto viktigere at det dekkes.

– Hvordan skal man få fokus på bærekraft? Det er jo et større spørsmål: Hvordan skal man få mer fokus på å redde verden?, spør Østrem.

Også Rustad i E24 mener at mye av bærekraftsstoffet de får pitchet blir for vagt. Privat sektor har begynt å involvere seg mer i debatten, men bør være mer åpen og ærlig om reelle fremskritt og svake punkter når det gjelder omstillingen som skal skje i eget selskap.

– Vi har et samfunnsoppdrag for å få frem alvoret i ulike situasjoner og kriser. Da er det ikke klikkbasert mentalitet, sier Rustad. 

Østrem mener det har blitt mindre viktig å telle klikk, fordi forretningsmodellen bak journalistikken er endret. Derfor er også kvalitetskriteriene endret fra klikk til lesetid.

– Men det er jo litt fascinerende. Det er faktisk ganske mange år siden mediene var helt klikkdrevne. Vi jobber nå innenfor en abonnementsindustri, sier Østrem. 

Det legger til rette for en opplyst samtale om bærekraftsutfordringer. Østrem understreker at også journalistene må jobbe mer langsiktig med sånne saker:

– Noe av problemet med bærekraftsjournalistikk er at de som skriver om det, må skrive om noe annet neste uke. 

Hør hele episoden her:

… eller der du lytter til podkast.