EPISODE 70: Forskningsfinansiering: – Regjeringen må fjerne noen snubletråder

– Det har skjedd utrolig mye på batterier og hydrogen. Det er ikke tilfeldig at det har blitt et kort på hånden: det er fordi vi over nesten tyve år har jobbet med de beste folkene i Tyskland og Spania, for å skape en hydrogenøkonomi, sier Vincent Fleischer i podkasten Fremtidens Næringsliv.

Han er strategi- og kommunikasjonsdirektør i Sintef. Det norske forskningsinstituttet er ledende både i Norge og i Europa – nylig har de blitt koordinator for verdens største hydrogenanlegg i Tyskland.

– Når Tyskland nå skal legge om til hydrogen i Rhindalen, så bruker de Sintef som prosjektledere fordi Norge har den beste kompetansen, sier han.

Forskning og utvikling er fellesgoder som gagner norsk næringsliv.

– Nå er det viktig at norske forskningsmiljøer får risikoavlastning, for dette innebærer høy risiko, sier Fleischer.

Investeringer i forskning faller

Norge investerer stadig mindre i forskning, som andel av statsbudsjettet.

– Det må være en strategisk plan på hvor vi vil hen. Nå er det faktisk en realnedgang på forskningsmidler i statsbudsjettet, sier Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning og forskning i Abelia. 

Samtidig satser våre nordiske naboer mer på forskning. Det kan gjøre konkurransen om EU-midler tøffere, fordi en stor andel av EUs tilskudd er forbeholdt prosjekter som også får midler fra medlemsstater eller næringslivet selv. 

– Hvordan EU satser er viktig. De har laget noen strategier på nasjonalt nivå, og der bør Norge følge etter, sier hun.

Hundhammer sikter til missions knyttet til EUs forskningsprogram, og mener at de ikke overlapper fullstendig med særnorske samfunnsutfordringer. Fem slike missions ble annonsert høsten 2021:

- kreft

- tilpasning til klimaendringer inkludert samfunnsendring

- sunne hav, kystområder og vassdrag

- klimanøytrale og smarte byer

- jordhelse 

Mens Hundhammer løfter frem de grønne satsingene som universelt viktige, kan punktet om renere hav være mindre tilpasset norske forhold, mener hun.

Verdens største forskningsprogram

EUs forskningsprogram er verdens største, med en pott på 1000 milliarder kroner. Det er nå inne i sin niende runde, som har fått navnet Horisont Europa og varer i syv år, slik at det følger langtidsbudsjettet til EU. Som deltaker betaler Norge inn kontingent, og får om lag tre ganger så mye tilbake i forskningsstøtte.

– Én ting er at vi får penger tilbake for å gjøre forskning, men vi får også 10-15-gangeren ut i kunnskap. Det er samarbeidsprosjekter – ofte er det store partnerskap med top-notch-aktører, sier Hundhammer.

Men Sintef er usikker på om de kan konkurrere om midler fra Horisont Europa fremover.

– Regjeringen famler litt rundt noen budsjettposter som gjør at f.eks. Sintef ikke er sikker på om vi kan delta i Horisont Europa fra og med 2023, sier Vincent Fleischer.

– Det er noen småordninger som Regjeringen sliter med å få på plass ordentlig, som vi trenger til å dekke kostnadene våre når vi vinner prosjekter i EU. Sånne ting må være på stell, og det er langt viktigere enn at vi velger oss ut at vi skal putte masse penger på hydrogen, understreker han.

Hør hele episoden her, eller der du pleier å høre på podkast: