EPISODE 86: Helsedata og «friskehus»: – Skal flere overleve, må vi tenke nytt

35 000 nordmenn får kreftdiagnose hvert år. I 2030 vil det være 10 000 flere hvert år, fordi vi lever stadig lenger, ifølge fremskrivninger fra Kreftregisteret. Og med økt levealder følger også en hel rekke andre sykdommer.

– Det er ikke sikkert vi engang kan levere dagens behandling til morgendagens pasienter. Skal flere overleve, må vi tenke nytt, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Skal dagens nivå opprettholdes, må opp mot en av tre jobbe i helsesektoren i 2060, ifølge Perspektivmeldingen. Det rekrutteringsproblemet er praktisk umulig å løse uten nytenkning.

– Dette er ikke fremtiden lenger, sier Tarje Bjørgum, leder for helse og bærekraft i Abelia.

Når eldrebølgen treffer for fullt, kan sykehusene knele under pågangen – hvis ikke helsesektoren fornyer seg.

– Snart kommer det et nytt statsbudsjett, og kanskje, for første gang, er det ikke mulig å bare putte flere penger på toppen for å løse de samme problemene som før, sier han.

– Sykehusene henger ikke med

Bjørgum mener valgene som tas i norsk helsesektor er motivert av gode intensjoner, men at de ikke følges av penger – og at veldig mye den norske helsetjenesten er direkte kontraproduktivt bygget opp. 

– Hvis man stimulerer folk til å bli behandlet hjemme, så taper kommunene penger på det – fordi sykehusene får betalt per liggedøgn, sier han. 

Han mener også at sykehusene ikke henger med på teknologiutviklingen. 

– Det er tradisjon for å lage store, tunge IT-systemer – men ute i næringslivet går ting superfort, det er en agil tilnærming med mange ulike innovatører. Vi har dessverre en del virkelig store IT-skandaler i helsesektoren som kan skremme politikerne, sier han. 

Kreftforeningen bevilger midlene til en tredjedel av norsk kreftforskning. I tillegg finansierer de små startups med såkornmidler, og har lyst ut pionerprosjekter med høy risiko – «men hvis vi treffer, kan det bety veldig mye», sier hun.

– Vi ser at disse kreftforskerne, de rusler bare over gangen med patenten sin og starter små selskaper. De gjør for eksempel det på Oslo Cancer Cluster eller innovasjonsparken på Radiumhospitalet. Det er først når det blir bedrift at det faktisk blir tilgjengelige løsninger for pasientene. Det skjer ikke av seg selv, det må kommersialiseres for at de skal få disse behandlingene, sier Ross.

Hør også episoden med Ingrid Stenstadvold Ross fra 2021!

– Vi må unngå at folk blir pasienter

– Vi har en av verdens beste helsetjenester i dag. Men så bruker man all innsats på å kurere. Hvis vi faktisk skal rydde opp, må vi sette menneskene i forsetet på egen utvikling, sier Bjørgum.

Med «persontilpasset helse» kan fokus rettes mot årsakene til sykdom, før den inntreffer.

– Som et minimum må vi prøve å unngå at folk blir pasienter i fremtiden. Det bruker vi ekstremt lite penger på i dag, sier Ross.

Med det mener hun at forebygging – som et markedsområde – er underutviklet.

– God helse skjer alle andre steder enn i helsevesenet. Det skjer i skolesystemet og i tilknytning til arbeidsliv, det handler om hvilken mat vi kjøper, om vi røyker eller ikke – og hva varer koster, ikke minst, sier Stenstadvold Ross. 

– Vi lener oss veldig mye på pårørende. Det kan vi ikke gjøre i fremtiden. 

Legekontorene med faksmaskin

Helseteknologi blir viktig fremover, og er nå et av verdens raskest voksende markeder. Veksten er på 6–7 % i året, forteller Bjørgum.

– Evner vi å fokusere på hvordan vi kan få bedre ressurser i helsetjenesten, får vi flere friske pasienter, og også nye eksportnæringer som vi kan ta ut i verden. 

– Hvis ikke vi tar grep om helsemodellen som vi er så glad i i Norge, vil det komme andre løsninger som konkurrerer med den, sier Bjørgum. 

Ross mener gode digitale løsninger eksisterer, men ofte er de ikke tatt i bruk. 

– Man kan komme inn på legekontoret og se en faksmaskin. Og så tenker man: Hva ellers er utdatert her, egentlig? 

– Vi er vant til å møte teknologiske løsninger i livene våre, men helsetjenesten henger overraskende langt bak.

Hun understreker at det vil kunne true det felles helsesystemet – hvor de som har penger kan kjøpe seg ut. 

Hør mer om kreftforskning og livsvitenskap, bakteriofager, antibiotikaresistens og «friskehus» her:

… eller der du vanligvis lytter til podkast.