EPISODE 79: Hvor grønt er atomkraft?

EU har åpnet for at atomkraft kan falle inn under den grønne taksonomien. Kjernefysiker Sunniva Rose mener det er en god idé. Hvor bærekraftig, hvor farlig, og hvor lurt er det å bygge nye atomreaktorer?

– Prinsippet for et kjernekraftverk er egentlig det samme som om det var et kull- eller gasskraftverk. Men i motsetning til når man brenner kull eller gass, er det ingen forbrenning som skjer – og dermed ingen CO2-utslipp, sier Sunniva Rose.

Når tunge atomkjerner spaltes i to, frigjøres veldig mye energi. Den energien kan varme opp vann – og slik fungerer en atomreaktor.

– Det er en veldig stor og fancy dampmaskin, egentlig, hvor energien kommer fra uran eller plutonium som spaltes, forklarer hun.

Vemork kraftstasjon på Rjukan var verdens første kommersielle tungtvannsanlegg. Tungtvann kan brukes i atomreaktorer, hvor det blant annet bremser nøytroner.

Fordi kjernekraft er utslippsfritt, vurderer EU nå å inkludere det i sin grønne taksonomi. Det vil i så fall klassifiseres som overgangsbrensel – en såkalt transitional activity. For atomkraft er på ingen måte fornybart, selv om det er utslippsfritt.

I juli faller dommen i Europaparlamentet.

Også FNs klimapanel understreker at «andelen kjernekraft må økes kraftig», skriver Cicero i sin oppsummering av IPCCs spesialrapport om 1,5-graders oppvarming.

Faset ut etter Fukushima – starter opp etter Ukraina

Etter Fukushima-ulykken i 2011 besluttet flere land, bl.a. Tyskland, Sveits og Italia, å fase ut kjernekraft. Men etter Russlands invasjon av Ukraina har andre land vektet energisikkerhet tyngre, og land som Belgia og Hellas vurderer nå å bygge nye reaktorer. Også flere norske partier har snudd over de siste årene: Miljøpartiet de Grønne er positive, og Høyres landsmøte vedtok å utrede – til store protester fra Høyretoppene.

 

Flere vestlige land har satset hardt på kjernekraft. Norge har ingenting.

Sunniva Rose har forståelse for at atomulykker har satt en støkk i folk.

– Noen tror at det er utrolig mange mennesker som har dødd av Tsjernobyl. Men som direkte konsekvens av strålingen, var det under hundre personer som døde – hovedsakelig brannmenn og de som jobbet etter ulykken.

Både det totale antall døde, og de som fikk helseproblemer av strålingsdosene, er lavt sammenliknet med annen kraftproduksjon – selv vannkraft har ført til tragiske katastrofer som har tatt langt flere liv enn atomkraftulykker. Rose understreker at også frykten selv har hatt dødelig utfall.

– Det har også vært masse helseproblemer (etter Tsjernobyl). Men det har ikke med strålingen i seg selv å gjøre – frykten for stråling har gitt mye alkoholisme, som igjen gir hjerte- og karsykdommer, som gjør at folk dør tidligere, sier hun.

Ingen garanti

Fukushima-ulykken ble utløst av et enormt jordskjelv og en tsunami.

– Vi kan ikke garantere at den typen naturkatastrofer ikke vil skje, sier Rose.

Likevel er det korttenkt å skulle fase ut kjernekraft akkurat i overgangen fra fossile brensler – det grønne skiftet haster mer, mener hun.

– Det er ingen som har dødd av radioaktiv stråling fra Fukushima, og ingen kommer til å gjøre det heller. Så da kan man spørre seg hvorfor Tyskland, som ikke er utsatt for verken jordskjelv eller tsunamier, velger å stenge ned. Det har ikke jeg noe godt svar på.

Hør episoden her:

… eller der du lytter til podkast.

 

FLERE EPISODER

Hvordan skal Norge bli Europas grønne batteri?

– Vi er eventyrlig privilegert når det gjelder energi, mener Norwea-sjef Åslaug Haga. Hva har vindkraftbransjen lært ...

Les mer

Utfordrer politikerne – vil ha tøffere miljøkrav til skipene

Hedda Felin har ett års fartstid i jobben som Hurtigruten-sjef. Nå utfordrer hun norske myndigheter til å stille tøffe...

Les mer