EPISODE 71: Kort forklart: EUs sosiale taksonomi

EUs grønne taksonomi har endret spillereglene for mange tusen europeiske selskaper. Nå er også EUs sosiale taksonomi på trappene.

– Den søker å standardisere hvilke aktiviteter og prosjekter, og hva som skal til, for å si at virksomheten bidrar til et sosialt bærekraftig formål.

Det forklarer Line Asker, som er seniorrådgiver bærekraft i DNB.

– For at man skal klassifisere en aktivitet eller et prosjekt som sosialt bærekraftig, må det bidra vesentlig til et sosialt formål, sier Asker.

Dette gjelder tre typer formål, forklarer hun:

• Anstendige arbeidsforhold og vilkår, også i leverandørkjeden.
• Å tilby gode produkter, som tilgang til rent vann eller bredbånd i områder hvor det mangler.
• Inkluderende og bærekraftige samfunn, som inkludering av svake grupper og arbeidstakere som faller utenfor.

– Det kommer til å være bedrifter som ikke har livets rett lenger

Forslaget om en sosial taksonomi er motivert av ideen om en rettferdig omstilling. Sentralt i EUs grønne giv står nemlig Just Transition Mechanism.

– I den grønne omstillingen er det en del arbeidsplasser som kommer til å forsvinne. Det kommer til å være bedrifter som ikke har livets rett lenger. Da blir det viktig å sørge for at disse arbeidstakerne får tilgang til arbeid og husly som er rimelig priset, sier Asker.

For å få med hele samfunnet i den grønne omstillingen, må det sosiale også være i fokus, understreker hun.

– I Norge har vi jo mye av tilbudet allerede, men dette handler om mer enn Norge, også Europa, og i hvert fall når man prater om leverandørkjeder. 

Må bidra positivt: – Sosiale obligasjoner i kraftig vekst

Sosiale investeringer er et finansområde i vekst, men i dag må ikke fondsforvaltere rapportere om hvilken andel av porteføljen som er sosialt bærekraftig – fordi rapporteringsreglene ikke har tredd i kraft ennå.

– Nå har vi et marked for sosiale obligasjoner som er i kraftig vekst, men som er i dårlig samsvar med hva som er sosialt bærekraftig, sier Asker.

Hun understreker at formålet er å skape transparens og standardisering. Slik vil kapital rettes mot aktiviteter og virksomheter som bidrar til en bedre verden. Det er ikke nok å følge eksisterende lover og regler, som ILO-konvensjoner eller den norske arbeidsmiljøloven.

– Man skal for eksempel unngå barnearbeid. Men man må ha effektive tiltak; det holder ikke å bare overvåke det.

Den sosiale taksonomien trer ikke i kraft umiddelbart. Først skal EU-kommisjonen behandle forslaget. Den vil nok tidligst gjelde norske bedrifter i 2024, anslår hun. 

Hvis det sosiale tilskuddet tas inn i taksonomiregelverket, vil det i første omgang stille krav til børsnoterte selskaper med over 500 ansatte.

– Men siden dette er litt frem i tid, vil taksonomien utvides til å gjelde alle selskaper med rundt 250 ansatte, og som er over grenseverdier for omsetning og balanse. Et estimat i Norge er at ca. 900 selskaper må rapportere på taksonomien. 

Hør episoden her, eller i din podkastspiller: