EPISODE 65: Kort forklart: Vitenskapsbaserte klimamål

Mens Norge aldri har nådd et nasjonalt klimamål, lover stadig flere bedrifter å kutte utslipp. Science-Based Targets initiative (SBTi) er et rammeverk som skal bidra til at selskaper setter klimamål som er i tråd med Parisavtalen.

– Det er veldig mange som snakker om at de skal bli nettonull-selskaper; noen sier de allerede er klimanøytrale. Ikke alle vet helt hva det betyr, og en del av selskapene er det heller ikke. Derfor er vitenskapsbaserte klimamål så viktig: de rydder opp litt og de har en del helt konkrete krav til hva du skal gjøre. Så hvis du bruker den type metodikk, så er det mindre risiko for å havne i fallgruven grønnvasking, sier Anne Karin Sæther.

– Dette er gullstandarden

– Dette kan vi trygt kalle gullstandarden. Det finnes ikke noe annet opplegg av denne typen for å gå grundig gjennom de målene du setter deg. SBTi har også et forskningspanel, som sørger for at målene faktisk er i tråd med det klimavitenskapen anbefaler. 

Vippepunkter kan utløse kritiske effekter på klimasystemet, og med oppdatert klimaforskning har derfor halvannengradsmålet blitt forsterket.

– SBTi legger opp til at man helst holder seg under 1,5 grader. Og de gjør det på en grundig måte, så man slipper ikke unna når man først melder seg på dette løpet.

Virksomheter som vil kutte utslipp i tråd med halvannengradsmålet, må registrere seg hos SBTi, og har så to år til å melde inn et mål, i dialog med SBTi-sekretariatet. I Norge er det kun 14 store bedrifter som har fått godkjent sine mål.

Når selskapet så har fått godkjent et mål, må man rapportere årlig: Det innebærer å vise frem direkte og indirekte utslipp – inkludert utslipp i verdikjeden, kjent som scope 3-utslipp.

Klimakutt merkes på bunnlinje og omdømme

Bedrifter som setter vitenskapsbaserte klimamål kutter utslipp. I en undersøkelse fra SBTi selv, rapporterer over 300 bedrifter med godkjente mål at de kuttet utslipp med 25 prosent, mens globale utslipp økte med 4 prosent i samme periode. I tillegg kan det merkes på bunnlinjen, sier Sæther:

– For en bedrift er det positivt på mange områder, det var ganske mange i studien som mente de merket det på bunnlinjen allerede. Men det vil også gi resultater på sikt, for hvis du kutter utslipp slipper du å betale CO2-avgift, som er på vei oppover. Det samme er kvoteprisen i EU. Så dette blir dyrt fremover. I tillegg vil du spare penger på energieffektivisering, eller dersom du for eksempel har egenprodusert strøm på taket.

Det kan også merkes på omdømmet.

– I en undersøkelse hos NHO i fjor, sa 1/3 unge at de ønsket grønne jobber: hvis en bedrift ikke hadde et særlig grønt image, var det uaktuelt for dem å jobbe der, sier Sæther.

UN Global Compact er en av initiativtakerne til SBTi, sammen med World Resources Institute, Carbon Disclosure Project og WWF.

Trenger du hjelp til å sette mål? Meld deg på Climate Ambition Accelerator hos UN Global Compact Norge.

Hør episoden her, eller i din podkastspiller: