EPISODE 87: Maritimt krafttak for grønne korridorer

Live-episode: Norge «har kommet lengst i verden» på fossilfrie skip, ifølge regjeringen. Neste steg er grønne fyllestasjoner i flere havner. Hvordan vil fiskeri- og havministeren få til det?

«Med grønn industri skal landet bygges». Slik åpner Regjeringens veikart for grønt industriløft. En av de syv pilarene i veikartet er maritim sektor, og i denne panelsamtalen ledet av programleder Kim Gabrielli (UN Global Compact Norge) sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) at det er mange politiske verktøy de kan ta i bruk for å tilrettelegge for grønn skipsfart.

– Det kommer en grønn omstillingspakke for skipsfarten, og verftsindustrien går inn i Regjeringens grønne industriløft. Vi er i gang, sier statsråden.

Hele sendingen kan du også se her:

Skipsfarten står for 2 prosent av globale utslipp; disse skal halveres innen 2050, men det er flere skjær i sjøen. Innovative krefter må overhale og erstatte dagens skip, fyllestasjoner og drivstoff. Ennå finnes ingen suveren kandidat til drivstoff; det kan være ammoniakk, batteridrift, hydrogen eller rotorseil.

Utfordringene er teknologiske, politisk-økonomiske, og juridiske, både knyttet til internasjonal regulering gjennom IMO og konkurransekraft. Derfor etterspør stemmer i maritim sektor at myndighetene senker risikoen i denne blå revolusjonen.

De nordiske miljøministrene har blitt enige om at grønne korridorer – passasjer mellom havner med fossilfritt drivstoff – skal på plass i Norden innen 2030.

Skjær i sjøen: – Kommer ikke til å kaste milliarder etter de som er opptatt av differansekontrakter

Hedda Felin, adm. dir. i Hurtigruten Norge, mener vi absolutt kan ta teten som grønn skipsfartsnasjon – men da må noen forutsetninger på plass:

– Vi trenger å beholde kompetansen i Norge; vi må ha konkurransedyktige verft. Vi må ha forutsigbare støtteordninger. Og så må vi ha infrastruktur. I Hurtigruten Norge er vi i 34 havner, har ladekabel på alle skip, men det er bare Bergen og Trondheim som tilbyr strømuttak, sier hun.

Vil du høre mer om de konkrete løsningene for grønnere shipping? Les mer om supertankere med seil og Norge som maritim stormakt.

En viktig løsning kan bli differansekontrakter. Hvis prisen på fuel blir for høy, lar ordningen staten ta merkostnadene istedenfor bransjen selv. Slik får produsenter og shippingselskaper forutsigbarhet.

– Differansekontrakter er noe vi også vurderer ifb. havvindsatsingen. Enova har allerede i dag mulighet til å ta i bruk differansekontrakter som virkemiddel. Vi ser det i sammenheng med det vi har sagt allerede: Vi ønsker å få på plass klimapartnerskap, men jeg kommer ikke til å stå her i dag og kaste milliarder etter de som er opptatt av det, sier Skjæran.

I det nye forslaget til statsbudsjett torsdag ble bevillingen til Enova økt fra 4 til 4,5 mrd kroner. Klimapartnerskapet lar vente på seg.

– Det er også sånn at hvis andre enn Enova skal ta i bruk differansekontrakter, så må det her utredes nærmere. Det var en veldig klar konklusjon til ekspertgruppen som vurderte differansekontrakter i 2020, legger han til. 

I august bevilget Enova over en milliard til hydrogenskip  og -fyllestasjoner.

– Ligger andre land foran oss?

– Nei, eller jo – det vil alltid være sånn at hvis du tar ut et enkeltområde, så kan du sikkert peke på noen land som ligger foran på ett eller annet område. Men vi har en lang historie som maritim nasjon, og vi har ganske mange virkemidler. Så jobber vi med hvordan vi kan forsterke denne tetposisjonen vi har gjennom det grønne skiftet, svarer Skjæran.

– 2050 er i overmorgen

Hedda Felin forteller at pengene har rent ut under pandemien for selskapet, men at de nå investerer en milliard i å oppgradere flåten.

– Vi heier på deg i statsbudsjettet, Skjæran, sier hun.

I en podkastepisode fra mai kunne Hedda Felin røpe at Hurtigruten har bygget sitt siste fossile skip: Hør episoden her!

Erik Brynhildsbakken er konserndirektør for kommunikasjon i Color Line. Fergeselskapet frakter om lag 4 millioner passasjerer i året, og seiler også til kontinentet: daglig til Danmark og Tyskland, i tillegg til Sverige. Han mener den maritime omstillingen går for sakte – og at det er viktig at også andre land er offensive i utbyggingen av utslippsfritt drivstoff i havnene de seiler til.

– 2030 er i morgen. 2050 er i overmorgen, sier han.

Hør hele episoden, som er tatt opp under Arendalsuka 2022, her:

… eller der du lytter til podkast.

 

FLERE EPISODER

Norge i omstilling

Både globalt og i Norge står man overfor store kriser og konflikter. En omstilling må til for å nå målene som er sat...

Les mer

Utfordrer politikerne – vil ha tøffere miljøkrav til skipene

Hedda Felin har ett års fartstid i jobben som Hurtigruten-sjef. Nå utfordrer hun norske myndigheter til å stille tøffe...

Les mer