EPISODE 92: Norge i omstilling: – Vi har havnet i luksusfellen for natur

10 prosent av den globale økonomien. Det kostet pandemien og finanskrisen i 2008. Det er også verdien av naturtapet – hvert år.

– En feil vi har gjort er å tenke at det er trist at naturen blir borte, at det er synd at en art ikke kan oppleves i Norge lenger. Og det er det jo selvfølgelig – vi har et etisk ansvar. Men i tillegg koster det oss dyrt, sier Christian Steel i episoden.

Han er biolog og generalsekretær i Sabima, paraplyorganisasjonen for de biologiske foreningene i Norge. 

– Det er ikke gjort beregninger for Norge, men vi må regne med at vi har tapt mye penger i Norge også, på at vann og vassdrag fungerer dårlig. At vi ikke kan fiske torsk i Oslofjorden, at bønder får dårligere avling, feks. Det må vi ta inn over oss: det er dumt å gjøre det på den måten, sier Steel.

Hver femte art utrydningstruet 

Steel understreker at naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen.

– Det store bildet er at vi er i en naturkrise: En million arter er truet av utryddelse. Det vil si omtrent hver femte art vi kjenner til. Det er antakeligvis mange arter vi ikke vet om, og mange av dem holder antakeligvis også på å forsvinne. 

Naturen fungerer veldig mye dårligere når disse artene blir borte. Det gjør at det blir færre pollinerende insekter, og økosystemtjenester svekkes.

Selv om 80% av artene blir igjen, kan deler av økosystemene kollapse. Steel sammenlikner det med en mur: Du kan plukke ut en og annen stein, helt til den raser.

Naturens luksusfelle 

– Omtrent hver femte art er rødlistet i Norge, altså utrydningstruet. Dette er omtrent på internasjonalt nivå. Halvparten av artene lever i skog, og nesten alle de står på rødlisten på grunn av måten vi høster på, sier Steel.

Bare ti prosent av norsk skog regnes som biologisk gammel, som er den typen med mest biologisk mangfold. En tredjedel av norske vann og vassdrag når ikke miljømål gjennom EU. Og når det gjelder myrer, har vi kanskje ødelagt opp mot halvparten av myrene i lavlandet. 

En løsning er arealnøytralitet på lokalt nivå. Dette konseptet speiler klimapolitikkens mål om å komme til netto null: Når natur bygges ned, må tilsvarende natur restaureres – forbedres – et annet sted i kommunen. 35 norske kommuner har mål om arealnøytralitet. 

I England er dette systemet vedtatt i lov. Fra november 2023 skal alle utbyggingsprosjekter ikke bare være arealnøytrale, men 10 prosent naturpositive – slik at naturregnskapet går i pluss. 

– Vi kan ikke fortsette å forsyne oss av naturkapitalen som om den var evigvarende. Vi har havnet i luksusfellen for natur, og den må vi komme oss ut av, sier Steel.

3 forventninger til naturtoppmøtet

Steel trekker frem tre punkter som de viktigste under COP15.

1. Arealforbruk
2. Vern
3. Fremmede arter

– Det som haster mest er å få kontroll med arealforbruket. Det dreier seg både om utbygging – bolig, industri, energi – men også jordbruk og skogbruk. Ofte blir det mer lineær enn sirkulær økonomi; vi forbruker mer av jordsmonnet. Før foregikk alt på gården, men sånn er jo ikke jordbruk lenger, sier Steel.

Han mener vern er produktivt for næringsdrivende: Det ivaretar natur og økosystemtjenester, og gir spillover-effekter.

– Vi skal høste av naturens overskudd, men vi må også ha noe som vernes og settes helt til side. Naturen må få rå seg selv – det trenger en del av skapningene der. Det viser seg også at vern er ganske gunstig for oss, f. eks. når vi har laget hummerreservater. Da blomstrer bestanden, og sprer seg til områdene omkring, sier han.

Men hvilke løsninger trengs? Og hvordan kan norske bedrifter bli naturpositive? Hør hele episoden her: 

… eller der du ellers finner dine podkaster.