EPISODE 74: Smart dekarbonisering: Netto null er billigere enn Netflix

De nordiske landene kan nå netto null i 2050. Forutsetningen er at det investeres €860 mrd. Samtidig kan dette skape 350 000 grønne arbeidsplasser.

Dette er en av konklusjonene i den nye BCG-rapporten Nordic Net Zero – The Green Business Opportunity.

Men forutsetningen er at investeringene koordineres, og kommer i riktig rekkefølge. Dette kaller forfatterne «smart dekarbonisering».

– Hvis man skal lykkes med store industrieventyr, for å ta batterier og havvind som eksempler, er det ikke nok at enkeltbedrifter gjør det alene, sier Hjorth.

Han mener at det er mange bedrifter som har løsningene på bordet, men venter på at andre skal ta det første skrittet.

 

View this post on Instagram

 

A post shared by Fremtidens Næringsliv (@fremtidensnaeringsliv)

– Vet ikke om de kan satse i Norge

Det speiles også i at 70 % av de 400 største nordiske selskapene har satt klimamål. Denne andelen er høyere enn i EU og andre land vi liker å sammenlikne oss med. Men det er langt færre nordiske selskaper som faktisk har kuttet utslipp det siste året, finner rapportforfatterne.

– Det mangler en langsiktig plan, og det mangler transparens. Det gjør at utbyggerne ikke vet om de kan satse stort nok på Norge, sier Hjorth.

Han sikter til noen konkrete spørsmål som står ubesvarte:

Hvor mye havvind kan bygges i et 2050-perspektiv? Hvordan vil konsesjonsordningene foregå? Hvordan kan det bygges en leverandørkjede rundt havvind?

– Kun hvis vi lykkes med det kan dette bli et eksporteventyr. Ellers vil andre land gjøre det bedre enn oss, sier Hjorth.

Netto null: Billigere enn Netflix

Den grønne omstilingen er ikke gratis. Men den er ikke særlig dyr heller, er dommen i BCG-rapporten. 

Merkostnaden i Norge – netto pris for å nå netto null – er 250 mrd kroner. Det er mindre enn oljepengebruken på et enkelt statsbudsjett.

Hjorth forteller at han ble overrasket over hvor lavt tallet var, og sammenlikner det med et Netflix Premium-abonnement per nordmann: Kostnaden er 1600 kr årlig frem til 2050. 

– Vi var veldig overrasket over at det var billigere enn Netflix. Hvis vi skal ta alle de riktige beslutningene i riktig rekkefølge så er det en ideell situasjon – men det er ikke umulig. Det er en realistisk, ideell situasjon, sier han.

De nødvendige investeringene er riktignok langt høyere enn 250 mrd. Lyspunktet er at disse investeringene gir avkastning, og selv om ikke alle investeringene er nedbetalt i 2050, vil nettokostnaden altså være billigere enn Netflix-abonnement til alle nordmenn.

– Vi kan få et fantastisk veksteventyr foran oss. Det bør inspirere til handling med det samme, understreker Hjorth.

Hør episoden her, eller i din podkastspiller: