Innbyggertallet synker – svarer med fornybarsatsing

Berlevåg kommune har siden midten av 70-tallet mistet omtrent halvparten av innbyggerne sine til fraflytting. For fem år siden falt innbyggertallet under 1.000, og i dag bor det 893 berlevåginger i kommunen. 

For å motvirke trenden går kommunen og regionen i bresjen for det grønne skiftet. I 2014 startet driften på Raggovidda vindmøllepark, og i år ble kapasiteten utvidet ytterligere med nær dobling av antall vindmøller. Med utvidelsen vil vindkraftverket produsere 400 GWh i året – tilsvarende forbruket til 20.000 husstander. 

Det var ikke bare vindmølleparken som sto i fokus da kommune, fylkeskommune og lokale næringer inviterte til konferanse med befaring i november. Drøye halvannen kilometer fra torget i Berlevåg sentrum ligger Varanger Krafts hydrogenfabrikk, som allerede er i gang med å produsere hydrogen på testnivå. Målet med pilotprosjektet «Haeolus», et samarbeid mellom Varanger Kraft, Sintef, EU, Hydrogenics og flere, er å produsere 120 tonn hydrogen, som på sikt kan øke til 300 tonn per vindmølle i året. 

Det kan dekke drivstofforbruket til ti busser som daglig kjører tur retur mellom Alta og Kirkenes.

– Raggovidda trinn 2 har jo verdens beste vindkraftressurser og man ønsker jo å utnytte og bidra til avkarbonisering av verden ved å bruke vindkraftressursene til å produsere grønn hydrogen, og videre grønn ammoniakk, forklarer Tor Einar Løkke Pedersen, forretningsutvikler i Varanger KraftHydrogen AS, under en befaring av pilotfabrikken. 

Ideen om hydrogen startet for tolv år siden da Kjell Richardsen, daværende IT-sjef i Berlevåg kommune, undersøkte hvordan man kunne ta vare på all energien fra vindmølleparken. Omsider fant Richardsen ut at hydrogen er en god energibærer, og dermed spurte kommunen om en mulighetsstudie fra Sintef. Prosjektet kom gjennom nåløyet til EU-programmet “Horisont 2020” og mottok midler som muliggjorde byggingen av fabrikken som nå er på plass.  

I dag er Richardsen næringsutvikler i kommunen og følger arbeidet med hydrogenfabrikken tett. 

Kan sysselsette 1.800

Ringvirkningene av fabrikken i Berlevåg har potensiale til igangsette storskalaproduksjon av hydrogen i hele Troms og Finnmark. I en mulighetsstudie anslår fylkeskommunen at verdiskapningen gjennom hydrogenproduksjon kan bli verdt opptil 25 200 millioner kroner i 2045, og sysselsette opptil 1820 personer i hele fylket. I tillegg vil etableringen av lokale verdikjeder også bety flere arbeidsplasser i regionen.  

– Finnmark er i sentrum for energiomstillingen i Europa. Hydrogen, ammoniakk, naturgass med CO2-fangst og elektrifisering er viktige bidrag i Norges energiomstilling. Fabrikken i Berlevåg kan bli et utstillingsvindu for Norges satsing på grønn omstilling. Norge er en energinasjon, og vi ser nå noen viktige skritt mot et grønnere samfunn, forteller fylkesrådet for plan, næring og miljø, Karin Eriksen (Sp) under Hydrogenkonferansen. 

I Berlevåg alene kan denne fornybarsatsingen bety flere hundre sårt trengte arbeidsplasser. Rådmann Jørgen Holten Jørgensen anslår at det i første omgang kan være opptil 200 jobber de nærmeste årene.  

Administrerende direktør i UN Global Compact Norge, Kim N. Gabrielli, mener utviklingen av nye hjørnesteinsnæringer er den fremste formen for bærekraft. 

– Trygge lokalsamfunn er selve essensen i en bærekraftig framtid. Å etterlate dagens lokalsamfunn i bedre stand til morgendagens generasjoner er bærekraft i praksis.  Fornybarsatsingen som er i gang i Berlevåg, og i fylket for øvrig, er et imponerende eksempel på hvordan næringslivet legger til rette for framtidsmuligheter, arbeidsplasser og en tryggere kommuneøkonomi i all overskuelig framtid, sier han.

Kilder: Store Norske Leksikon og EnerWe.