Norge kan spare på å låne grønne penger

Å nå klima- og bærekraftsmålene vil koste, blant annet i form av investeringer i nye løsninger.  EU beregner at det vil være behov for 2600 milliarder i investeringer årlig fram mot 2030 for å nå deres energi- og klimamål. Å nå målene vil også smake: BSDC anslår at det finnes forretningsmuligheter knyttet til bærekraftsmålene i størrelsesorden av mer enn et norsk oljefond, årlig.

På høy tid med handling

– Målet må være å mobilisere nok kapital for den grønne og bærekraftige omstillingen, og fremtidens næringsliv – raskt nok. Da må vi også se på nye måter å hente inn kapital på som grønne statsobligasjoner, et verktøy andre land allerede har tatt i bruk, sier direktør i UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, Kim N. Gabrielli.

Skal verden nå Parisavtalen og bærekraftsmålene er det på høy tid med handling, og den må finansieres. Samtidig som både næringsliv og myndigheter legger fremdriftsplaner med 1,5-gradersmålet som ankerfeste, må vi se realistisk på finansieringen. Næringslivets og finansbransjens rolle er sentral, og mange aktører tar allerede rollen på stort alvor. Med EUs todelte pakke for bærekraftig finans, forsterkes dette.

Grønne statsobligasjoner

EUs Green Deal deler bærekraftig finans inn i to: Regulering og standardisering (EUs handlingsplan for bærekraftig finans, hvor blant annet EUs taksonomi inngår) og å mobilisere midler gjennom offentlige budsjetter og offentlig-privat samarbeid («EU Green Deal Investment Plan»). Både regulering, standardisering og mobilisering vil forhåpentligvis bidra til mye mer bærekraftig finans i årene som kommer. Den norske regjeringens klimaplan og fokuset her hjemme har i stor grad vært på EUs taksonomi. I motsetning til EUs Green Deal følges ikke den norske klimaplanen av en investeringsplan. Det er på tide at norske politikere også løfter mobilisering av ny grønn og bærekraftig finans tydeligere, slik EU og USA gjør det i sine planer. Det vil kreve nye måter å hente inn kapital på. Et alternativ er grønne statsobligasjoner.

– Det vil være billigere for staten enn å ta fra Oljefondet, samtidig som det vil bidra til et dypere obligasjonsmarked. Staten kan i skrivende stund låne langsiktig gjennom å utstede statsobligasjoner til rundt 1,5 prosent rente. Dersom man legger til grunn at Oljefondet kan gi tre-fem prosent løpende avkastning på lang sikt, kan tapt avkastning ved å ta penger fra fondet derfor bli betydelig større enn rentekostnaden ved å låne. Et lån med løpende renter og eventuelt behov for refinansiering vil også synliggjøre at det ikke er gratis å øke utgiftene på statsbudsjettet, sier Odd Arild Grefstad.

Kan oppfylle miljø- og klimamål

16 land, inkludert Sverige, Storbritannia og syv andre EU-medlemsstater, har allerede utstedt grønne statsobligasjoner. Dette er lån som skal finansiere miljørettede formål, som alternativer til fossildreven transport eller energiproduksjon. Det kan legges til grunn at pengene som lånes, kobles til konkrete utgifter i statsbudsjettet som igjen kan brukes til å oppfylle Norges miljø- og klimamål, slik de gjør det i Sverige.