Endelig nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene

Statusrapport og handlingsplan for bærekraft

Onsdag presenterte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein Norges statusrapport på bærekraftsmålene til FN, og Bærekraftsmeldingen, en handlingsplan for å nå målene. Til stede var også UN Global Compact Norge, KS og Forum for utvikling og miljø, for å kommentere på FN-rapporten.

Statusapporten viser blant annet at Norge er et av landene som er nærmest å nå FNs bærekraftsmål, men har svært negativ innflytelse på andre lands evne til å levere på målene innen 2030.

– Det er all grunn til å feire at Norge er på topp når det gjelder å levere på bærekraftsmålene, men festen stopper der. Norges høye forbruk og import fører til store utslipp i andre land. Dette gjør det vanskelig for andre å nå bærekraftsmålene, sa UN Global Compact Norges adm. dir. Kim Gabrielli til Vårt Land.

Gabrielli forteller mer om dette i NRKs Studio 2 mandag 28. juni.

Mens Norge har negativ innflytelse på andre lands evne til å levere på bærekraftsmålene, er vi rangert som nummer syv i verden på Sustainable Development Index. Den måler lands totale fremgang mot å oppnå alle de 17 bærekraftsmålene.

Der man med statusrapporten ser bakover, er hensikten med Bærekraftsmeldingen å legge planen fremover. Stortingsmeldingen skal “sette de globale målene inn i en norsk kontekst” med egne nasjonale målepunkter. Målepunktene gjelder enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og for offentlige virksomheter.

– Som regjeringens bærekraftsrapport til FN viser, så er fortsatt mye ugjort. Derfor er det på høy tid at handlingsplanen for bærekraftsmålene nå er lansert. Det er starten på begynnelsen. Nå er det bare å brette opp ermene og sette i gang, sier Kim Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge.

Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftsmålene kom kanskje i seneste laget, men den er viktig. Sammen med bl.a. regjeringens bærekraftsrapport til FN, sirkulærøkonomistrategien, åpenhetsloven, energimeldingen og flere andre viktige lanseringer står Norge bedre rustet til å nå bærekraftsmålene. Nå er det bare å omsette tekst, ord og ambisjoner til konkret målbar handling. Og næringslivet? Det har kommet godt i gang med å brette opp ermene, og forventer at regjeringen og Stortinget, uavhengig av hvem det blir til høsten – gjør det samme, og bistår næringslivet med alle sine muskler.

Verdens første hydrogendrevne lasteskip får grønt hydrogen fra Statkraft og Skagerak Energi

Statkraft og Skagerak Energi skal levere grønt hydrogen til nullutslippsskipet som HeidelbergCement og Felleskjøpet planlegger. Konseptet som vant fram innebærer bytting av containere med komprimert hydrogen og er fleksibelt slik at det kan benyttes både til transport og til andre formål.

Skipet skal frakte korn fra Østlandet til Vestlandet og stein/grus på vei tilbake, og skal seile ved hjelp av utslippsfri grønt hydrogen i kombinasjon med rotorseil.

Statkraft og Skagerak Energi skal nå jobbe videre sammen med Grønt Skipsfartsprogram, HeidelbergCement, Felleskjøpet og rederiet Ulvan/Norwegian Ship Design for å detaljere ut konseptet og velge plassering av anlegget. Planen er at prosjektet skal være klart til investeringsbeslutning sommeren 2022 for å kunne starte leveranser høsten 2023.

Disse bankene satser på netto nullutslipp innen 2040

Foreløpig er det kun to norske banker som ha lansert ambisiøse klimanøytralitets-mål.

Sparebanken Vest er sammen med Handelsbanken de to eneste i Norge som har sagt at de vil være klimanøytrale innen 2040.” Vi er alt for sent ute”, mener konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest.

– Hvis man kan si at det vil være et kappløp for å komme først i mål før 2050, så er det på et tidspunkt noen som må ta på seg ledertrøya. Det vil nok skifte underveis, og enkelte vil dra der de har muskler og kraft. Det er ikke nødvendigvis vi som er i førersetet hele tiden, jeg tror det vil jevne seg ut over tid, sier bærekraftsjef Hilde Nordbø i Handelsbanken til FinansWatch. 

Hun er litt usikker på hvorfor det foreløpig kun er de to bankene i Norge som har turt å ta enda mer ambisiøse mål, men tror det kan ha noe med usikkerhet å gjøre.

Andre norske banker har sagt at de er villige til å forplikte seg til netto nullutslipp innen 2050. Handelsbanken og Sparebank Vest har kommet ut med at de skal være der 10 år tidligere.

– Vi er svært opptatt av bærekraft og å ta et samfunnsansvar. Det som skjer nå, er på overtid. Grepene som kommer fra EU burde vært gjort for lenge siden, så det er ingen som har på seg ledertrøya nå. Vi er på overtid, sier Kjerpeseth til FinansWatch.

Han holder ikke tilbake om at målet de har satt seg for å ha netto nullutslipp innen 2040 kommer til å bli tøft.

Skal utfordre dagens klimakvoter

Det nystartede fondet Climatepoint gir bedrifter mulighet til å kompensere for egne utslipp ved å investere i grønn teknologi. Sweco, Jernia og Nordic Choice er allerede med på det nye opplegget, ifølge E24.

Med tidligere politiker Erik Solheim, Skift-leder Bjørn Kjærand Haugland og Arctic Securities-topp Harald von Heyden som rådgivere, er planen å skape et alternativ til dagens CO2-kvotemarked.

Konseptet går ut på å hjelpe bedrifter med å regne ut sine restutslipp, og ut fra dette beregnes et beløp som de ville trengt å investere i deres grønne fond, basert på kvotepriser.

– Normalt sett ville selskapene gått ut og kjøpt kvoter for det som tilsvarer årlig restutslipp, fordi det er muligheten de har. Men det vi tilbyr er muligheten til å investere beløpet inn i den teknologien du trenger på sikt for å løse disse utslippene på ordentlig,  sier Tobias Thorleifsson, klimaansvarlig i ClimatePoint til E24. 

Hvordan kan Oslo leve i smultringen?

Byggsektoren står for enorme utslipp. Oslo har verdens første utslippsfrie byggeplass og har muligheten til å bli en foregangsby innen smultring økonomi på dette området. I podkasten Fremtidens Næringsliv møter vi Catharina Bjerke bærekraftsjef i Veidekke, Gaute Hagerup daglig leder i C40 Oslo og Kate Raworth forfatter av Doughnut Economics, for å diskutere om dette er mulig.

Byggenæringen er et viktig ledd for å gjøre Oslo sirkulær og utslippsfri. Nesten 40 prosent av totale energi-linkede utslipp kommer nemlig av bygging eller drift av bygninger.

– Fremstillingen av betong står for 8 prosent av alle utslipp i verden, mer enn dobbelt så mye som flyindustri. Det å adressere problemet byggematerialer utgjør, er kjempeviktig, sier Gaute Hagerup, daglig leder i C40.

I episoden hører du Hagerup og Bjerke i studio, som svarer på spørsmålet Raworth stilte: Hvordan kan norske byer bli bærekraftige? Hør episoden Fremtidens Næringsliv, eller der du strømmer podkast.