Strategi for sirkulærøkonomi, 1500 milliarder til finansiering av bærekraftig omstilling, kvinner i finans og taksonomi

Regjeringen med nye grep for norsk sirkulærøkonomi 

Onsdag ble Norges første strategi for sirkulærøkonomi lagt frem, med ambisjoner om at Norge skal bli et foregangsland på feltet. Regjeringen opplyste i en pressemelding at det blant annet skal settes ned et utvalg som skal gå gjennom skatte- og avgiftssystemet, samt vurdere ulike økonomiske virkemidler som kan bidra til å gi Norge en mer sirkulær økonomi. Denne økonomien får stadig bedre fotfeste i næringslivet, som i økende grad viser viljen til omstilling.

– Omstillinga som EU nå varsler er av stor betydning, og det er viktig at bredden i næringslivet deltar aktivt på dette området, sier næringsminister Iselin Nybø.

En mer sirkulær økonomi gir gode muligheter for fremtidens næringsliv. Strategien trekker frem en SINTEF-rapport som viser til muligheter for verdiskapning og sysselsetting i områdene elektriske produkter, tekstiler, møbler, plastemballasje og bygg.

Bestillingen på strategien kom fra Stortinget allerede i 2018, og tre år senere legges strategien frem for Stortinget. September i fjor var meldingen på høring, da kom det godt over 50 høringsinnspill.

– Sirkulærøkonomi er noe grunnleggende fornuftig. Det handler om å forvalte ressursene våre best mulig, sa Rotevatn under fremleggelsen.

DNB med 1500 milliarder til bærekraftig omstilling 

Kundene vil merke et taktskifte og styret har har bestemt at utslippsintensiteten hos kundene skal ned. Påvirkningskraften blir viktig fremover, mener DNB-sjef Kjerstin Braathen i et intervju i E24. En låneavtale Hydro har med DNB blir i intervjuet brukt som eksempel der renten vil synke hvis Hydro når sine utslippsmål fremover.

– De siste 18 månedene har vi beveget oss lenger i det grønne skiftet enn vi klarte de ti foregående årene, sier Braathen til E24.

Braathen vil påvirke oljeselskaper innenfra. Men hun vil ikke ekskludere petroleumsnæringen, i motsetning til konkurrentene Handelsbanken og Storebrand, sier hun til E24.

Hun snakker om omstillinger i næringslivet og nye grønne arbeidsplasser.

–Klimapolitikken har vært med oss i flere tiår. Gjennom 2020 og 2021 har næringslivet og Børsen koblet seg på for fullt. Alle snakker om havvind, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og elektrifisering av sokkelen, legger hun til.

Inntil nylig var ambisjonen 550 milliarder til fornybar energi og grønn eiendom. Det nye målet på 1500 milliarder  er nesten like mye som DNBs samlede utlån til kundene ved utgangen av 2020. Lån fra banken og deres tilrettelegging for kunder som skal hente akjsekapital og lån i markedet er det som ligger i summen.

Setter igang radikale grep for å  øker kvinneandelen i ledende finansposisjoner

– Vi trenger radikale grep. Tiden for festtaler er over. Vi må forplikte bransjen til å gjøre det alle er enige om at er strategisk viktig, sier Alexandra Morris til FinansWatch.

Finansforbundet har signert charteret Kvinner i finans, som fredag ble lansert av en rekke finans- og næringslivstopper. Charteret Kvinner i finans har som mål å bidra til å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i finansnæringen i Norge. Bak initiativet står investeringsdirektør Alexandra Morris i SKAGEN Fondene og daglig leder Turid E. Solvang i FutureBoards.

– For meg personlig er dette viktig fordi jeg har hatt en fantastisk karriere og har en fantastisk karriere i finans og unner flere kvinner å ha det like gøy som meg, understreker Morris til FW.

Hun legger til at «finansbransje i kjønnsbalanse skaper større verdier for selskap og samfunn.

– I Norge har ting stått på stedet hvil. Det er frustrerende. Vi er ferdig med å debattere at det trengs kvinner i lederposisjoner i finans, sier Morris og fortsetter. Vi trenger radikale grep. Tiden for festtaler er over. Vi må forplikte bransjen til å gjøre det alle er enige om at er strategisk viktig.

Selskapene som forplikter seg til å jobbe for bedre kjønnsbalanse må offentliggjøre målene sine.

NBIM/Oljefondet, Storebrand, SKAGEN Fondene, ABG Sundal Collier, Sparebank1 SR Bank, KLP, Verdane, Summa Equity, Formuesforvaltning, Gjensidige Forsikring og Hadean Ventures er allerede med som stiftende partnere. Mens FutureBoards vil stå for administrasjon og drift.

Nye regler for taksonomi: Slik vil det tilgjengeliggjøre bærekraft 

Regjeringen har foreslått å gjennomføre forordningen i en ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.

En undersøkelse fra Finansforbundet viser at kun 16 prosent føler de sitter med nødvendig kompetanse om bærekraft, til tross for at kravene til slik kompetanse øker.

Nå har EU laget et digitalt verktøy, «EU Taxonomy Compass», som skal gjøre innholdet i taksonomien lettere tilgjengelig for de ulike brukerne.

I juni i fjor vedtok EU klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet. Taksonomiforordningen antas å være EØS-relevant, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Verktøyet skal gjøre det enkelt å sjekke hvilke aktiviteter som er omfattet av taksonomien, hvilke eller hvilket miljømål aktivitetene bidrar til og hvilke kriterier aktivitetene må oppfylle.

Ocean Access og Capgemini utvikler mentorprogrammer for innovative løsninger

Et aspekt ved bærekraftsutfordringene er å identifisere og skalere innovative løsninger. Det er målet med Equinor and Techstars Energy Accelerator, i samarbeid med Capgemini og Kongsberg. Podkasten Fremtidens Næringsliv møtte denne uken Elin Skaugen fra Capgemini Invent og Andreas Mauritzen er CEO i Ocean Access.

CapGemini er partner i akseleratorprogrammet, mens Ocean Access er deltaker i årets program, som ble avsluttet i mai. Programmet går over 13 uker: de fire første brukes til å finne mentorer til oppstartsselskapene.

– Det å være del av en kjent akselerator er positivt for mange. Vi hadde 309 søkere og ti som gikk gjennom nåløyet, forteller Elin Skauge.

Hør episoden på Fremtidens Næringsliv, eller på Spotify, Apple Podcasts eller andre podkasttjenester.