Bærekraftsrapportering: Fra 0 til 100 

–Det fine med ESG rapporteringen er at toppledelsen kan ta beslutninger basert på tall og fakta, og det fungerer bedre. Hvis du klarer å underbygge noe med tall og fakta er det mye større sannsynlighet for at det faktisk skjer, sier Guro.

GK Gruppen leverer smarte og tekniske løsninger til byggbransjen og er en del av en næring med mye å gå på: byggenæringen står for 40% av utslippene og energibruken globalt. Men det er også en næring hvor det skjer mye, og hvor man lenge har vært bevisst på å for eksempel spare vann og strøm: energieffektivisering, som ett prisreduserende tiltak snarere enn et bærekraftstiltak.

ESG ikke bare for finansverdenen: tall gir gode beslutningsgrunnlag

Mange forbinder kanskje ESG (Environmental, Social and Corporate Governance) med finansnæringen, men Guro og Christine er helt klare på at ESG-rapportering er veldig nyttig, også for et privateid selskap som GK, som ikke må forholde seg til krav fra finansmarkedet. GK Gruppen bruker det som et virkemiddel og verktøy for å konkretisere bærekraftsarbeidet. De valgte NASDAQ sitt ESG rammeverk, der en av fordelene er at det er omforent med de store internasjonale standardene som Global Reporting Initiative (GRI).

– Det er en konkret anbefaling jeg har til selskaper: hvis du har lyst til å fortelle omverdenen hvordan du jobber med bærekraft, få hjelp til å gjøre det etter et ESG-rammeverk, for da blir det veldig konkret, sier Guro. Christine legger til:

– ESG-rapportering er en bærekraftsmåling. Mange bærekraftsrapporter består av veldig mange ord, som man lett kan gå seg vill i, og kanskje sitte igjen med en følelse av at man nettopp ble utsatt for grønnvasking. Fordelen med ESG-rapportering er at den er veldig databasert. Så om vi ikke har gått fra ord til handling har vi gått fra ord til data. For å unngå grønnvaskingsfellen må man være åpen og transparent rundt data, tall og beregninger, det er viktig, sier Christine.

Selv om data, tall og fakta er en av de store fordelene med ESG-rapporteringen, var det ikke bare-bare å hente det inn og samle det.  Det krevde en innsats fra mange deler av konsernet når de skulle kommunisere med tall og ikke ord. Guro forteller at innsamlingen satte i gang mange interne prosesser, som fremover vil gi en bedre oversikt på tvers av konsernet og gjøre dem mer samkjørt.

– Vi har jo gjort dette databasert, og litt av grunnen har vært å finne en “baseline”, for å se hvor vi står i dag. Det er mange områder vi ikke er i mål på, men nå har vi i hvert fall funnet ut hvor vi står og satt oss mål for hvor vi skal. Bærekraftsrapportering må være en integrert del av virksomheten og ikke et årlig stunt, sier Guro.

Konsernsjef og ledelse med på laget

En av de avgjørende faktorene for at et så omfattende arbeid kunne gå raskt i en organisasjon på tvers av tre land og flere tusen ansatte, var engasjementet fra toppledelsen. Marsjordren til bærekraftsgruppen kom fra øverste hold og var tydelig. Da selskapet ga konsulenten Christine oppdraget visste de nok ikke helt hva de gikk til. Christine forteller at toppledelsen kanskje så for seg en klimarapport, men plutselig jobbet de med hvordan de kunne øke kvinneandelen i næringen og hvordan kvinner blir behandlet på arbeidsplasser. En bonus i prosessen var dermed mye sunn dialog, på tvers av hele bærekraftsfeltet.

Målene kan kanskje virke hårete, men de hevder at det ikke er noe som er satt i gang for at selskapet skal se bra ut:

– I den nye strategien for GK er bærekraft i kjernen for videreutvikling. Vår visjon er å være et klimaforbilde og går ut på hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal også pushe hele næringen til å ta bærekraftige valg. Vi tror det er god business i det. Kundenes perspektiver endres og en av våre roller er å tenke mer langsiktig og bærekraftig enn bare pris, for i det lange løp vil det lønne seg, mener Guro.

Ekstern hjelp til å sette i gang intern husvask

Guro legger ikke skjul på at de har brukt en ekstern konsulent, og mener det var fordelsmessig for å  kickstarte bærekraftsarbeidet i selskapet og ta fatt på en intern husvask.

I en intern strategiprosess bestemte GK at bærekraft skulle være kjernen og at selskapet skulle bli en klimaleder. Men her var de på ukjent grunn, så behovet for ekstern hjelp meldte seg. Christine kom på banen, og var klar til å brette opp ermene, en “glossy” bærekraftsrapport var ikke målet. Det har hele tiden vært viktig å være ærlige på hvor man står; hva man allerede gjør som er bra og hvor det er forbedringspotensiale. Konsernsjef Kim Robert Lisø var klar på at gapet mellom den nye visjonen om at bærekraft skulle være kjernen, til der de sto i januar, ikke var så rent lite. Medlemskapet i UN Global Compact var en motivator:

– Et medlemskap i UNGC er en fin motivator for å sette i gang rapportering og interne prosesser. Alt man leverer blir jo tilgjengelig for hele verden, og transparens var viktig for konsernsjefen helt fra start, sier Christine.

Målene GK har satt seg i arbeidet er blant annet å halvere egne utslipp og at halvparten av kundeporteføljen skal være klimanøytral. Christine introduserte ESG-rapporteringen som et instrument for å konkretisere målene og operasjonalisere disse, en klar suksessfaktor, mener hun. En av fordelene med NASDAQs rapportering er 30 ESG-indikatorer, som ble tatt rett inn som KPI-er i virksomhetsstyringen.

Stort internt engasjement

Christine har jobbet med bærekraft i mange selskaper, men fremhever det interne engasjementet i GK. Da de gikk i gang med arbeidet ble det nedsatt en liten arbeidsgruppe med nøkkelpersoner som tok de nye arbeidsoppgavene på strak arm, uten noen særlige forkunnskaper på feltet. Guro trekker frem den interne kompetansehevingen som verdifull når de nå fortsetter arbeidet.

– Vi har jobba mye med å forenkle innholdet i rapporten og gjøre det forståelig. Det er viktig, for det er jo ikke vi i kommunikasjonsavdelingen som snakker med kunder og leverandører, og arbeidet mot målene i ESG-rapporten må være integrert for at man skal kunne påvirke i næringen. Det er handlinger som teller, og summen av alt vi gjør i det daglige som gjør at vi beveger oss mot målene vi har satt.

Blant GKs 3200 ansatte er det et bredt spekter av arbeidsområder og yrker. Det store engasjementet som kom til syne under prosessen gjorde arbeidet lettere. Det vil forhåpentligvis spille en viktig rolle fremover, både på rekruttering og innovasjoner hos GK. En nylig lansert bærekraftspris ønsker å dra nytte av og fremheve dette. Ansatte har blitt oppfordret til å sende inn tiltak, alt fra små ting i arbeidshverdagen til store endringer, Guro lover at forslagene skal tas seriøst hos toppledelsen:

– Vi har fått inn forslag til både små og store tiltak, som at vi bør vise kundene at vi har gjort ESG-rapportering i email-signaturen, til forslag om transport av rør på en mye smartere måte som sparer transport og emballasje. Vi tar alle innspill på alvor og skal se hvordan det kan påvirke våre prosesser og hvordan vi kan engasjere andre, forteller Guro, før hun legger til:

– Anerkjennelsen i at vi tar dette på alvor er viktig, og det kan jo godt være at det ligger forretningsmuligheter for oss der også. Når 3200 smarte hoder tenker sammen, skal man jo ikke se bort ifra at det kommer frem noen gode ideer som ledelsen ikke hadde tenkt på.

Verdikjede Code of Conduct

GK har som de fleste andre i byggenæringen mange samarbeidspartnere og leverandører. Og det er mot leverandørene de nå gjør nybrottsarbeid med en “Code of Conduct”, eller leverandørkode. Den er rullet ut både til leverandørene i Sverige og i Norge, og veldig mange har allerede signert. Å tenke forbi egen drift og videre ut i leverandørkjeden med en leverandørkode er kanskje noe man ikke er så vant til i næringen. I leverandørkoden er blant annet UN Global Compacts 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv tatt opp. Målet er ambisiøst: å løfte næringen på feltet.

Etter de begynte med ESG rapportering i januar har de selv blitt bedt om “nesten en hel ESG rapportering” som en del av kravspesifikasjonene i tilbudene de leverer, så det er tydelig at flere i næringen har giret opp bærekraftsfokuset.

– Flere og flere aktører blir nødt til å svare på dette når de leverer kravspekker og tilbud. Og når man først har en ESG rapportering på plass er det veldig enkelt, for da kan man dokumentere hva man gjør og resultatet av det man jobber med. Gjør du en ærlig og god innsats på datagrunnlag og bærekraftsrapportering kan det bidra til at man vinner anbud. Får vi inn  lovkrav etter hvert fra regjeringen eller EU vil denne ballen rulle enda fortere, sier Christine.

Guro stemmer i, og peker på viktigheten av å tenke lenger enn egen nesetipp:

– Det er viktig at store selskaper går i front. For vi har stor påvirkningskraft nedover i leverandørkjeden. Det er viktig at store selskaper er ansvarlige og setter standarden. De som velger å ikke ta dette på alvor vil sannsynligvis slite, både fordi det vil bli krav, men også fordi man kommer til å vinne kunder på det.

Om du er nysgjerrig på den nå mye omtalte bærekraftsrapporten som ble til på et halvt år, kan den leses her.