– Jeg mener vi har grunn til å være optimistiske. Over halvparten av de nye jobbene vil kreve ansatte med høyt kompetansenivå og høyere utdanning, og det har vi i Norge, sier Kim Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge.
De 200.000 jobbene som i dag er avhengige av norsk olje- og gassvirksomhet, kan på sikt erstattes av jobber innenfor områder som hydrogen, havvind, vannkraft og karbonfangst og -lagring. Det er derimot ikke bare å skifte jobb på tvers av sektorer – derfor etterspør Gabrielli ordninger for kompetanseoverføring.
– Skal vi få den kompetansen vi trenger behøves det forskning som må finansieres. Og vi trenger politisk vilje for å komme dit, understreker han.
Ifølge regjeringens perspektivmelding mister Norge 90.000 jobber i olje- og energisektoren dersom prisen synker ned til 30 dollar fatet. Samtidig anslår det internasjonale energibyrået at prisen nettopp vil ligge mellom 25 og 35 dollar i 2030.
Derfor må disse 90.000 jobbene over i andre energisektorer, slik som blant annet batteriproduksjon og hydrogen. Disse to næringene vil ha et behov for 30.000 ansatte hver innen tiårets slutt, men de er samtidig ikke de eneste som vil ha et sterkt arbeidskraftsbehov de neste årene. I havvindsektoren vil etterspørselen etter kompetente ansatte stige ytterligere frem til 2050.
Særlig innenfor havvind og hydrogen vil etterspørselen for ansettelser øke i fremtiden.
Må etablere egen kompetanseavtale
Det største potensialet de neste årene ligger derimot i batteriproduksjon og hydrogen-sektorene. En av de nye arbeidsplassene vil være Morrow Batteries som nylig har inngått en avtale med Arendal kommune om å etablere battericellefabrikk, som skal stå ferdig utbygget i 2026, og vil kunne levere batterier til 700.000 elbiler årlig. Senere i år starter Morrow på byggingen av det som blir en viktig del av fabrikken, pilotfabrikken.
Selskapet skal også starte byggingen av et innovasjonssenter som vil ligge i nabokommunen Grimstad. I samme tidsrom vil bedriften vokse fra omtrent 15 til 2000 ansatte. Her ser derimot Terje Andersen, daglig leder i Morrow, mulige utfordringer.
– Fremover vil det være avgjørende å finne folk med riktig kompetanse. Norge har liten erfaring med batteriproduksjon, og det eksisterer knapt studieretninger som utdanner folk til batteriindustrien, sier Andersen.
Derfor har batteriprodusenten også inngått en avtale med Universitetet i Agder om å raskt bygge opp kompetanse på området. Inntil det vil Morrow høste erfaringer og kompetanse fra utlandet – noe som minner markant om enn annen industri i sin spede begynnelse.
– Det er avgjørende at vi får med oss den kompetansen som eksisterer i dag, samtidig som vi utvikler oss selv. Dette blir tilsvarende som starten på oljeeventyret. Da var vi også avhengig av utenlandsk kompetanse og arbeidskraft, før vi fikk bygget egen kompetanse i Norge, forklarer Andersen.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Næringsliv Norge 23. september 2021.
FLERE HISTORIER
Bærekraftsnytt: Energibyrå gir verden dårlig tid, men havvindindustrien nærmer seg olje-nivå
Det internasjonale energibyrået (IEA) understreker i ny rapport at verden fremdeles er langt unna å nå klimamålene i P...
Les mer
Bærekraftsnytt: FNs høynivåuke, mindre midler til grønne skip og lovnader om karbonnøytralitet i oljesektoren
Investeringsstans i kullkraftverk, flere midler for klimainvestering og økt fokus på samarbeid var blant høydepunktene ...
Les mer
Bærekraftsrapportering gir muligheter på børs
For femte året på rad analyserte The Governance Group bærekraftsrapporteringen for Oslo børs’ 100 største selsk...
Les mer