Veien til fremtidens havnæring

Ny rapport: Havvind dominerer i havøkonomien i 2050

Veien til fremtidens havnæring: I 2050 vil brorparten av havinvesteringene være i havvind, forteller DNVs forskningsleder for hav, Bente Pretlove.

I rapporten Ocean’s Future to 2050 spår DNV en skarp reduksjon i olje og gass, eksponentiell vekst i havvind, og stabil vekst i havbruk og oppdrett.  

– Det er ingen tvil: Havet blir en større del av økonomien, og vi ser at den blir mer mangfoldig. Den blir veldig påvirket av det grønne skiftet, ifb. hva det nå investeres i, sier Bente Pretlove.

Disse endringene vil ha geopolitiske ringvirkninger, og ikke minst påvirke Norge, som har en verdens lengste kystlinjer.

– Vi anslår at havvind vil passere olje og gass og ta en 50% andel av investeringene i den blå økonomien.

Denne episoden er en del av serien Veien til fremtidens havnæring, som er støttet av Den norske Unesco-kommisjonen.

I tillegg til at havet blir en større del av økonomien, sier Pretlove at DNV også ser en sterk geografisk endring: tyngdepunktet i havøkonomien vil flyttes mot Øst-Asia, og spesielt Kina.

Den blå økonomien kan deles i to: for det første består den av alle de havbaserte industriene, som shipping, havvind, turisme, fiske og oppdrett. Men den rommer også naturbaserte tjenester som ikke har en markedspris, men som vi er helt avhengige av – f.eks. karbonlagring, fotosyntese og flomkontroll. For næringer som villfiske er spådommen dyster: volumene med fisk vi haler i land i 2050, er forbi et bærekraftig nivå.

Dermed vil fiskebestander falle.

– Det er ikke basert på hvilken fremtid vi ønsker; [utgangspunktet for rapporten] er det vi tror er den mest sannsynlige scenariet mot 2050, basert på etterspørsel av produkter og tjenester fra havet, understreker Pretlove.

Med vekst i havøkonomien blir det også et kniving om arealer i havet. Selv om verdenshavene er store, må mye økonomisk aktivitet skje tett på kysten.

– Vi snakker om et race for space: et kappløp om rom. Vi går ikke tom for rom – men det blir tett, sier hun.

Pretlove er også medlem av den nasjonale komiteen for FNs havforskningstiår. Så hvordan står det til med havforskningen?

– Vi vet det vil komme utfordringer knyttet til økosystemer og marint liv, men vi vet rett og slett ikke nok om havet, sier Pretlove.

– I Norge har man laget en tipunktsliste over hvor man bør legge inn innsats på havforskning. Det handler om marine økosystemer, et bedre samarbeid om innsamling og deling av data, og å utvikle havforståelsen for folk flest.

Hele episoden finnes der du hører podkast – og du kan høre den her:

Vi har også tidligere snakket med gourmetkokk Christopher Haatuft i serien Veien til fremtidens havnæring – hør hvordan punkekokken ble rådgiver i et belgisk venture capital-fond her, og følg Fremtidens Næringsliv på Instagram:

 

FLERE HISTORIER

Bærekraftsnytt: Norges lengste fergerute blir utslippsfri, og tare er den nye plasten

Vestfjordstrekninga – fergeruten mellom Bodø og Lofoten – vil fra 2025 driftes av hydrogenferger som skal væ...

Les mer

Veien til fremtidens havnæring: – Intakt natur er havets immunforsvar

Veien til fremtidens havnæring: I mai kan FNs naturtoppmøte gi en «Parisavtale for naturen», som redder økosystemer f...

Les mer

Veien til fremtidens havnæring: Oljeskatt: – Alle næringer har fått koronastøtte, men det blekner i forhold

Veien til fremtidens havnæring: Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe mener den nye petroleumsskatten renser opp i ...

Les mer