«Klima er det visst bare å glemme!»

Abort, økonomi og inflasjon har vært de viktigste sakene for velgerne. Klima er det visst bare å glemme, sa USA-korrespondent og kommentator Øystein Langberg og Christina Pletten natt til onsdag. Hvordan er utsiktene for den amerikanske klimapolitikken etter mellomvalget?

Det kan se verst ut for klimapolitikken hvis det blir republikansk seier i mellomvalget i USA som startet tirsdag. Med et republikansk flertall i Representantenes hus, kan Biden bare glemme å få gjennom noe ny klimapolitikk. Klima har så vidt blitt snakket om, sammenliknet med abort og inflasjon, i noen av valgdistriktene/statene som korrespondentene har reist gjennom.

Men halvparten av registrerte velgere sier i det minste at klimaendringene er en av de viktigste sakene for dem. Biden-administrasjonen har iverksatt to store klimaendringsinitiativer, og nå er spørsmålet om disse initiativene kan endres eller reverseres hvis sammensetningen av Kongressen endres betydelig etter valget.

Begrensede muligheter for Biden til å få gjennom ny klimapolitikk er en ting, men svekkelse eller reversering av allerede vedtatte klimainitiativer tar ham tilbake til start. Selv med Bidens mulighet til å bruke eksekutivordre, er det muligheter for at disse omgjøres av den neste presidenten. USA kan begynne å slite med å føre en langsiktig klimapolitikk.

USA tilbake på banen 

Demokratene har de siste to årene tatt noen av USAs hittil største grep med ambisiøse tiltak for å bekjempe klimaendringene. Med Bidens uttalelser om klima, og lovgivningen han fikk gjennom med Inflation Reduction Act (IRA), sies det at USA er tilbake som en sentral aktør i det internasjonale klimaarbeidet. Denne lovgivningen er den viktigste delen av amerikansk klimapolitikk i dag, og setter av rekordstore summer til ren energi og krever samtidig at store selskaper betaler inntektsskatt.

I tillegg har børsreguleringsmyndigheten (SEC) foreslått at alle selskaper skal rapportere sine klimautslipp og klimarisiko. 16 republikanske delstatlige «justisministre» har meldt at de vil gå til søksmål mot denne. Det samme vil nok flere nyvalgte republikanere i Kongressen. Hvorvidt de lykkes er usikkert, men det er en klar motstand mot dette blant republikanerne.

Biden har sagt at USA skal kutte utslippene med 50 til 52 prosent innen 2030, sammenliknet med 2005, og det skal munne ut i netto null utslipp i 2050. Det er avgjørende for å lykkes med målene i Parisavtalen. Med IRA ligger USA an til å nå hele 40 prosent i utslippskutt innen 2030. 

Biden er også til stede i Egypt på klimatoppmøtet som startet på søndag. Det er en viktig tilstedeværelse som har ført til at flere andre statsledere gjør det samme. 

Det ene eller det andre

Bensinprisene er skyhøye, og flere og flere amerikanere kjenner inflasjonen rett i lommeboka. Med en usikker økonomi kan klima havne lengre ned på listen over viktige saker for velgerne. I USA har det i lang tid blitt fortalt en historie om at handling mot klimaendringene har skremmende kostnader. I hovedsak har det vært å forstå som at man må velge mellom økonomi eller klima og miljø. 

Tør ikke amerikanerne se hvordan fornybar energi kan bli det mest lønnsomme alternativet i fremtiden? Vi ser begynnelsen på et paradigmeskifte. Kostnadene for sol- og vindkraft synker raskt, og oftere viser det seg at fornybare alternativer for elektrisitet er mer gunstige å bygge ut enn fossile. Per i dag ser det likevel mørkt ut for delstater med republikanske guvernører i førersetet. Texas’ guvernør fører for eksempel en sterk klimafiendtlig retorikk, og svartelister finansaktører som ikke vil finansiere fossile prosjekter, men heller satse stort på fornybart.

Velgerne roper om klima til døve folkevalgte 

Siden forrige valg har det kommet til 8 millioner nye unge velgere, og det er spesielt blant de unge at klimaendringer ses på som en av de viktigste sakene i valget. Ofte setter man rødt mot blått når det gjelder å ha klimaengasjerte velgere, men flertallet av republikanske velgere er faktisk enig i at klimakrisen er et resultat av menneskelig aktivitet. Så hvor butter det? 

Republikanske partier har historisk sett hatt nære tilknytninger til fossilindustrien ved at den direkte eller indirekte finansierer valgkampene deres. Dermed ser man på republikanere som lite villige til å slippe gjennom klimapolitikk som reduserer karbonutslipp – men man må skille på republikanske velgere og republikanske folkevalgte. 

Det er i liten grad en sammenheng mellom hva de republikanske velgerne ønsker, og hva kandidatene tror de ønsker. Ofte vil interessegruppene, med nære bånd til de folkevalgte, i større grad stå for å representere velgernes preferanser, heller enn velgerne selv som gjerne har andre preferanser eller prioriteringer. Kongressen responderer altså best til store donorer og interessegrupper. 

Den beste måten for de republikanske velgere til å selv sikre at klimapolitikken ikke forsvinner i takt med demokratiske kandidater, er å samle seg i større grasrotbevegelser. En stor nok organisering av mennesker med en effektiv strategi kan potensielt snakke høyere enn donorer.