Norge kan spare på å låne grønne penger

Store klimaløfter krever helhetlig finansiering. Selv med 11.000 milliarder kroner på bok, kan det være lønnsomt å låne penger. Vi trenger grønne statsobligasjoner for å nå klimamålene, også i Norge, mener Storebrand og UN Global Compact Norge.

Å nå klima- og bærekraftsmålene vil koste, blant annet i form av investeringer i nye løsninger.  EU beregner at det vil være behov for 2600 milliarder i investeringer årlig fram mot 2030 for å nå deres energi- og klimamål. Å nå målene vil også smake: BSDC anslår at det finnes forretningsmuligheter knyttet til bærekraftsmålene i størrelsesorden av mer enn et norsk oljefond, årlig.

På høy tid med handling

– Målet må være å mobilisere nok kapital for den grønne og bærekraftige omstillingen, og fremtidens næringsliv – raskt nok. Da må vi også se på nye måter å hente inn kapital på som grønne statsobligasjoner, et verktøy andre land allerede har tatt i bruk, sier direktør i UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, Kim N. Gabrielli.

Skal verden nå Parisavtalen og bærekraftsmålene er det på høy tid med handling, og den må finansieres. Samtidig som både næringsliv og myndigheter legger fremdriftsplaner med 1,5-gradersmålet som ankerfeste, må vi se realistisk på finansieringen. Næringslivets og finansbransjens rolle er sentral, og mange aktører tar allerede rollen på stort alvor. Med EUs todelte pakke for bærekraftig finans, forsterkes dette.

Grønne statsobligasjoner

EUs Green Deal deler bærekraftig finans inn i to: Regulering og standardisering (EUs handlingsplan for bærekraftig finans, hvor blant annet EUs taksonomi inngår) og å mobilisere midler gjennom offentlige budsjetter og offentlig-privat samarbeid («EU Green Deal Investment Plan»). Både regulering, standardisering og mobilisering vil forhåpentligvis bidra til mye mer bærekraftig finans i årene som kommer. Den norske regjeringens klimaplan og fokuset her hjemme har i stor grad vært på EUs taksonomi. I motsetning til EUs Green Deal følges ikke den norske klimaplanen av en investeringsplan. Det er på tide at norske politikere også løfter mobilisering av ny grønn og bærekraftig finans tydeligere, slik EU og USA gjør det i sine planer. Det vil kreve nye måter å hente inn kapital på. Et alternativ er grønne statsobligasjoner.

– Det vil være billigere for staten enn å ta fra Oljefondet, samtidig som det vil bidra til et dypere obligasjonsmarked. Staten kan i skrivende stund låne langsiktig gjennom å utstede statsobligasjoner til rundt 1,5 prosent rente. Dersom man legger til grunn at Oljefondet kan gi tre-fem prosent løpende avkastning på lang sikt, kan tapt avkastning ved å ta penger fra fondet derfor bli betydelig større enn rentekostnaden ved å låne. Et lån med løpende renter og eventuelt behov for refinansiering vil også synliggjøre at det ikke er gratis å øke utgiftene på statsbudsjettet, sier Odd Arild Grefstad.

Kan oppfylle miljø- og klimamål

16 land, inkludert Sverige, Storbritannia og syv andre EU-medlemsstater, har allerede utstedt grønne statsobligasjoner. Dette er lån som skal finansiere miljørettede formål, som alternativer til fossildreven transport eller energiproduksjon. Det kan legges til grunn at pengene som lånes, kobles til konkrete utgifter i statsbudsjettet som igjen kan brukes til å oppfylle Norges miljø- og klimamål, slik de gjør det i Sverige.

 

FLERE HISTORIER

Foto: Andrey Sharpilo / Unsplash

Odfjell fulgte oppfordringen: utstedt bærekrafts-obligasjon 

Kim Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge, oppfordret norske bedrifter til å utstede bærekraftsobligasjoner i september 2019. Det møtte begrenset begeistring i Finansavisen, men begeistringen er kanskje større nå som shipping-giganten Odfjell har tatt oppfordringen?

Les mer

Ekspertene om bærekraftig finans: –Vi trenger BlackRock hvert år

Klimakrisen og bærekraftsmålene byr på mange utfordringer, og krever store endringer i alle ledd. Men det byr også på mange muligheter. World Economic Forum anslår at det er 12 billioner USD i forretningsmuligheter i å nå bærekraftsmålene. Vi har spurt finanseksperter om hva de mener er de største investeringsmulighetene, og utfordringene når det kommer til finanssektoren og klimakrisen.

Martin Skancke har lang fartsstid i finansbransjen, både fra Finansdepartementet, som ansvarlig for oljefondets investeringsstrategi, som styreleder i Principles for Responsible Investment (PRI) og som leder av klimarisikoutvalget. Han mener det er mange investeringsmuligheter knyttet til energi spesielt:

–Vi kan vente oss en fullskala transformasjon av hele energisystemet, som vil ha innvirkning på alle industrier som bruker energi. Det vi vet om det nye energisystemet vi må ha, er at det blir et system med fornybar energi, som er mindre forutsigbart i mange tilfeller, og hvor det blir en mer ustabil energiforsyning. Dette betyr at vi både trenger mer infrastruktur, men også programvarer til å styre strømnettet, i en mer ustabil verden. Vi må sikre at vi har verktøyene for å styre etterspørselen og bedre matche etterspørselen til tilbudet av energi.

Christa Clapp er forsknigsdirektør på området klimafinans i CICERO, og er enig med Skancke i at det ligger gode investeringsmuligheter i IT:

Les mer