Ny DNV-analyse: Europas gassbehov halveres

Tirsdag kl. 10 presenterte DNV Energy Transition Norway 2022, som beregner vekst i nye industrier og energimiksen i Norge de neste tiårene.

Utslippsbanen er også med i analysen. DNV beregner at Norge ikke når klimamålet på 55 % i 2030. Utslippene vil bare falle med 25 %, anslår de.

– Vi er allerede for sene til [klimamålet i] 2030, understreker Nils Klippenberg, styreleder i Norsk Industri Elektro og Energi, og adm. dir. i Siemens Norge. Han presenterer funnene i rapporten sammen med Sverre Alvik.

Men det er flere lyspunkter. Havvind – spesielt flytende – er det viktigste bidraget til den grønne omstillingen, sier Klippenberg. Vi har nemlig 1/3 av Europas vindressurser. Og Russlands energikrig har akselerert EUs omstilling. Dermed vil Europa på lang sikt ha mindre behov for norsk gass enn tidligere beregnet. Fjorårets Energy Transition Norway-rapport anslo at etterspørselen ville være 310 Gm3 i 2050. Nå er tallet nesten halvert, til 170 Gm3.

Statssekretær Amund Vik (Ap) kommenterte at «det viktigste Norge kan gjøre for Europa» er å bidra med så mye gass som overhodet mulig på kort sikt.

– Trenger utenlandskabler for hydrogen

Samtidig «er vi helt avhengig av kraftforbindelser til naboland», sier Klippenberg. Norge trenger trolig strømimport i årene 2026–2030. En av driverne er hydrogenproduksjon, som er veldig energikrevende og er anslått å øke kraftig.

Bellona-stifter Frederic Hauge mener at rapporten inneholder helt feil forutsetninger: både på hydrogensatsing og e-fuel. Han uttaler at hydrogeneksport er fullstendig naivt, økonomisk skadelig og vil føre til resesjon. Han mener det må skje i solrike land på solkraft – ikke på havvind.

– Det er langt bedre å eksportere batterier enn å eksportere hydrogen, sier Hauge.

Bellona har eierskap i Morrow Batteries.

– Norge er det femte mest attraktive landet for å etablere batteriindustri. Det er ett av de områdene hvor vi bør prioritere å bruke de få elektronene vi har, sier han.