Plastikk fantastisk

Gir plast verdi: Empower ble etablert i januar 2018 med ett mål – å bruke teknologi som et digitalt verktøy i omstillingen til sirkulærøkonomi, og samtidig løse verdens plastutfordringer. 4 år senere har nesten 10.000 mennesker tjent penger på å samle og sortere plast, flere faste arbeidsplasser har blitt skapt ved plastmottak og prosseseringsanlegg og bare i år har mer enn 2000 tonn plast blitt plukket.

Empower har utviklet et digitalt verktøy for å muliggjøre opprydding av plastsøppel over hele verden, og sørger for inntekt til de som bidrar med oppryddingen. Målet om en renere verden, ved å samtidig sørge for sysselsetting i land som India, Indonesia, Laos, Nepal, Nigeria og Sri Lanka, sørger for at bedriften har en trippel bunnlinje.

Vi tok en prat med administrerende direktør og grunnlegger av Empower, Wilhelm Myrer om visjonene bak, fremgangen og fremtidsutsiktene til gründerbedriften.

– Utgangspunktet bak etableringen av Empower var at vi ønsket å lage et globalt pantesystem som kunne resultere i at plasten kommer inn i et system igjen, istedenfor å bli kastet. Samtidig ønsker vi at bedrifter og enkeltpersoner som tar del i prosessen kan få en belønning og verdi av å sortere eller rydde plasten, forteller Myrer.

Sammen med medgründerne Gjermund Bjaane og Simen Knudsen, grunnla han Empower i 2018. Sammen satt de på mye kompetanse og engasjement på teknologi, plastproblematikk og grunderskap. Både Myrer, Bjaanes og Knudsen var interessert i ny teknologi og bestemte seg for å finne en løsning på plastproblemet i verden. Inspirasjonen bak Empower ble hentet fra det norske pantesystemet.

Grunnleggerne av Empower, Wilhelm Myrer (CEO) og Gjermund Bjaanes (CTO) / Foto: Empower.eco

–Pantesystemet i Norge er vellykket, rundt 97 prosent av flaskene blir resirkulert. Vi tenkte at dersom vi løfter all plast i verden til å bli resirkulert på nivået med 97 prosent, så vil det ha en enorm effekt både miljømessig og økonomisk, sier Myrer.

Målet for gründerne er at all plast skal bli en del av et sirkulært system, hvor plast kan bli sett på som en ressurs, fremfor å bli liggende på søppeldynger og i naturen.

–Det handler rett og slett om å gå fra et lineært til et sirkulært system hvor all plast og all materialet blir brukt om igjen, forklarer Myrer.

Det hele startet med ønsket om å motivere mennesker og bedrifter til å jobbe mot en renere verden, uten all plastsøpla som flyter i havet, på strender og i byer.

Det ble startet pilotprosjekter i 16 land, fra Sri Lanka og India, til Sverige og Norge.

 –Vi hadde flere prosjekter i hele verden, der vi prøvde å finne ut hva som skal til for at folk faktisk tar med seg plasten, sorterer det og leverer det til et mottak. Vi ville finne ut hvor mye som kunne bli samlet inn på ulike steder og hvor lang tid det tok, forteller Myrer.

Hva må til for at folk plukker plast? 

Myrer forteller at de blant annet fant ut at personer som får en verdi eller en belønning av å samle inn plast, samtidig som de gjennomfører en god handling, er villig til å strekke seg langt – og det blir en positiv effekt.

Så kom ideen om en digital pantelapp der privatpersoner, organisasjoner og bedrifter kan sortere søppel, levere det til et mottak eller til andre bedrifter for sortering, og til slutt få betalt for arbeidet. De så potensialet i å kunne skape en minsteinntekt og mulighet for alle – og samtidig minske plastavfall.

 –Vi så at her kan vi lage et rettferdig og desentralisert system som faktisk gir de fattigste med minst muligheter en mulighet til å plukke plast for en gevinst.

Før og etter opprydding i Mumbai, India. Foto: @Empowerplastic / Instagram

 

Blockchain – mer enn bare penger 

Teknologien som blir tatt i bruk er både nytenkende og omdiskutert, nemlig blockchain. Blockchain gjør det mulig å utføre betalinger, uten å involvere en fysisk bank, noe som gjør det lettere og billigere. Empower bruker blockchain-teknologi både til å betale plastrydderne, sikre data på hvor og når plasten er samlet inn og gi trygghet på hva som er betalt på dette.


Blockchain-teknologien så dagens lys da Bitcoin ble lansert i 2009, og utgjør databasen for den virtuelle valutaen. I begynnelsen ble teknologien brukt som et grunnlag for elektronisk betaling, som Bitcoin, men det benyttes også til andre applikasjoner som online spill, aksjehandel, ID og autentisering, forsikring og lignende. Teknologien er både sikker og transparent. Empower bruker kryptovaluta som belønning, det gir sponsorene mulighet til å spore innskuddene. Blockchain byr på mange muligheter utover kryptovaluta og betaling, og det drar Empower nytte av.


Lær mer om blockchain , transparens og andre bruksmåter med Mali Hole Skogen  i Digital Norway og  Sigbjørn Høgne i Atea i denne podkastepisoden. 

 

–Grunnen til at vi ønsket å bruke blockchain var fordi det gir en utjevningseffekt og en mulighet for alle. En person i Liberia kan få en dollar for å rydde en kilo plast. Hvem som helst, hvor som helst kan bruke det uten at det er koster dem mye. For det andre, gjennom den digitale pantelappen kan vi få data på når og hvor pantelappen ble gitt ut, hvem som tar over plasten og hva den blir brukt til. Blockchain er derfor et viktig verifiseringsverktøy og gjør det rimeligere å kunne revidere, forteller Myrer.

Myrer forklarer at systemet skaper mer verdi. De som samler inn plast får “plastic credits”, som er en belønning for oppryddingen. Da får også produsenter og bedrifter verdifull data om hvor plasten havner, og hva som er tilgjengelig for gjenbruk.

Infrastruktur for plast

Gjennom pilotprosjektene ble det klart at dersom blockchain-teknologien skal fungere optimalt som et verifiseringsverktøy, er det nødvendig med en plattform og en infrastruktur for sortering av plast. Myrer bestemte seg for å gå et skritt tilbake for å bygge opp denne plattformen for større bedrifter først, for så å fortsette prosessen videre til privatpersoner, og det er der hovedfokuset ligger nå.  Dataplattformen fungerer nå som et digital verktøy der flere og flere brukere kan gi data og informasjon.   

 –Vi ønsker at NGOer som driver ryddeaksjoner og innsamlingsselskaper, avfallshåndteringselskaper, kjemiselskaper eller selskaper som trenger plast som feks. Orkla kan utnytte plasten som allerede finnes i verden og gi og ta fra hverandre. Da trenger vi en infrastruktur for å få til denne sirkulærøkonomien, forklarer Myrer.

Empower har dermed mer presist blitt selskapet som tilbyr en dataplattform for digitalisering av plastavfall, der blockchain er med på å sikre dataene.

– Vi blir et selskap som jobber med bærekraft, men som et verktøy for alle andre som gjør den fysiske jobben, sier Myrer.

Bærekraft som konkurransefortrinn 

Deling av data er sentralt i forretningsmodellen til Empower. For selskaper vil det være verdifullt å vite hvor plasten deres havner, og hvor og med hvilken kvalitet plasten de velger å kjøpe “brukt” egentlig kommer fra. For stadig mer bevisste forbrukere kan det også være et fortrinn å kunne dokumentere at beholderen til produktet de kjøper er laget av plastavfall i feks. Indonesia. Men datadeling byr også på utfordringer, fordi man må sørge for at alle involvert, har et insentiv for å dele dataen. For selskaper vil det kanskje være å vite hvor egen plast havner, muligheten til å kjøpe plast eller hvor plasten de gjenbruker kommer fra og at de kan formidle dette til sine kunder. For plastrydderne er det pengebelønningen som de veksler inn med den digitale pantelappen, i tillegg til å rydde områder for plastavfall.

Empower ønsker å være et verktøy som muliggjør en sirkulær økonomi, og mener at sirkulærøkonomi har kommet for å bli.

–Det kommer til å komme skatter på alt som ikke kan resirkuleres. Ligger du etter er du utkonkurrert, det kommer til å bli mer kostnadseffektivt å være sirkulær, mener Myrer.

Fra 1. januar innførte EU skatter på såkalt “jomfruelig plast”, som er plast som ikke er resirkulert. Det er innført for å gi selskaper og produsenter et insentiv for å bruke resirkulert plast. Myrer legger til:

– Det handler ikke om grønnvasking, men at det faktisk er det som er økonomisk riktig.

Digitalisering av plast i havner og båter   

Empower har i det siste jobbet med å digitalisere plast i havner og båter, i samarbeid med UN Global Compact, Klaveness Digital, Rederiforbundet og Wilhemsen.

Prosjektet går ut på å finne ut hvor mye plast som finnes i havner og båter, og om det er noen som er villig til å kjøpe den plasten. For det er først når når det brukes igjen at det skaper verdi, og man kan betale plastrydderne.  Myrer forklarer at flere tusen tonn plast fra havner og båter dumpes gjennom en stor avgift, årlig. Målet er å spore plasten gjennom hele verdikjeden for å optimalisere materialstrømmene på ulike måter og sikre at plasten får en verdi:

– Gjennom vårt system kan bedrifter sørge for at plasten får et digitalt spor. Kombinasjonen av skybasert data og blockhain gjør at man får dokumentert hvem som har plukket det opp, for så å følge det til de neste leddene; kan vi for eksempel registrere all plast som går fra skip til havner, spore og se hvem det går videre til fra havnen, så kan man over tid sikre at det finnes kjøpere og at riktig plast blir levert til riktig havn hvor man da vet at plasten vil bli sporet videre og bli resirkulert.

Foto: Nick Fewings / Unsplash

Lønnsomt for bedrifter

Man kan trygt si at Empower bidrar til å nå flere av bærekraftsmålene i sin drift.  Den sirkulære økonomien skaper nye arbeidsplasser og muligheter for alle ledd i verdikjeden. Ved hjelp av blockchain-teknologi og sirkulærøkonomi bidrar Empower til en renere verden, gir plast en unik verdi og sysselsetter mennesker over hele verden. Flere land har mangel på ressurser, infrastruktur og gode systemer for avfall. Sysselsettingen i land med mangel på gode systemer og ressurser fører ikke bare til renere lokalsamfunn, men også økt bevissthet rundt plastproblematikken.

For selskaper som trenger resirkulert plast og sporbarhet gjør dataplattformen det mulig å sikre seg både tilgang til volumer og kvalitet som ellers ikke har vært tilgjengelig, raskere og billigere enn det som har vært mulig tidligere. I tillegg får selskaper som nå sitter med plast en mulighet til å digitalisere denne og gjøre den tilgjengelig for et stadig voksende marked for resirkulert plast. Der man tidligere betalte for å kvitte seg med plasten, kan man nå få den hentet gratis eller til og med solgt videre dersom man har behandlet den vel.

Etter å ha samlet 10 tonn i 2018 og 700 tonn i løpet av de første 3 årene, så har bedriften bare i 2021 samlet mer enn 2000 tonn og vokser raskt i flere markeder. Nesten 10 000 mennesker har så langt tjent penger på å samle og sortere plast, og flere har fått varig arbeid ved nye plastmottak og prosesseringsanlegg. 

John Elkingtons frase om “people, planet, profit” og konseptet om trippel bunnlinje har blitt tatt helt bokstavelig hos Myrer og resten av gjengen bak Empower.

 

 

 

FLERE HISTORIER

Bærekraftsrapportering: Fra 0 til 100 

Ved årsskiftet hadde ikke GK Gruppen et bevisst forhold til strategisk bærekraftsarbeid, og ikke hadde de kjennskap til NASDAQs Environment, social and corporate governance (ESG)-rapportering – men de hadde nettopp fullført en strategiprosess og bestemt at bærekraft skulle være kjernevirksomhet. Med andre ord startet de på mange måter på bar bakke. Seks måneder senere er full ESG-rapportering på plass og hele konsernet bidrar til å sørge for at Skandinavias ledende tekniske entreprenør skal bli et klimaforbilde. Ifølge kommunikasjonsdirektør Guro Steine ligger nøkkelen i at man har gjort bærekraft til kjernevirksomhet på ordentlig og at alle, fra øverste leder til håndverkerne på bakken er engasjert og trekker samme vei.

 

Kommunikasjonssjef Guro Steine og ekstern konsulent, som har ledet arbeidet, Christine Fløysand brenner helt klart for bærekraft, og er veldig tydelige på at det må basere seg på tall og vitenskap. Derfor falt valget på NASDAQs ESG-rapportering, som krever innhenting av et stort datagrunnlag fra hele virksomheten:

Les mer

– Vi ansetter ikke folk for å lage produktene våre, vi utvikler produkter for å kunne ansette folk

Mange bedrifter er opptatte av hvordan de kan bidra til bærekraftsmålene gjennom sin daglige drift. Vi tok en prat med Amar Bokhari, som gikk motsatt vei: gjorde bærekraft til business. For å gjøre det måtte han la karrieren i FN og humanitære organisasjoner vike, til fordel for å kunne satse på familiebedriften som hadde ligget brakk siden farens død.

Les mer

– Bærekraft er en kilde til innovasjon

Orklas nye «Naturli Café»  åpner øynene for plantebasert mat. Orkla er en ledende leverandør til dagligvarehandel, storhusholdning, faghandel, apotek og bakerimarkedet, med virksomhet i mer enn 20 land. Omsetningen i 2019 var på 43,6 milliarder kroner. Antall ansatte på Oslo-kontoret er rundt 900.

Les mer