Stor spenning rundt endelig klimaavtale og krav fra naboland

Den andre og siste uken av klimatoppmøtet i Glasgow går mot slutten, og det er knyttet stor spenning til hva statslederne blir enige om. Fristen for å få en avtale på plass var i utgangspunktet fredag kveld norsk tid, men det ser ikke ut til at den overholdes. Det samme skjedde dog under forhandlingene for å få Parisavtalen på plass også.

De siste dagene har det derimot kommet både utkast til endelig avtale og samarbeidsavtaler på tvers av land. Et av høydepunktene er overraskelsen som USA og Kina sto for, da de annonserte en egen avtale seg i mellom:

– Begge sider erkjenner at det er et gap mellom den nåværende innsatsen og målene i Paris-avtalen, så vi vil i sammen styrke vår innsats og samarbeid for å akselerere en grønn og lavkarbon-overgang, sa Xie Zhenhua, Kinas delegasjonsleder, på en pressekonferanse på onsdag.

Avtalen dreier seg hovedsakelig om å kutte metangass, samt få ned utslippene fra transport-, energi- og industrisektorene.

Alle 200 må med

Når det gjelder hovedavtalen har det allerede kommet kritikk fra begge sider på de første utkastene. Den første varianten gjentok på mange måter hva som ble annonsert i forrige uke, men også at industriland må kunngjøre sine planer for hvordan de skal kutte ytterligere innen utgangen av 2022.

Et av hovedpoengene som bidro til mye debatt er utfasingen av fossile energikilder – noe som ikke har blitt nevnt i noen lignende avtale tidligere. Oljenasjoner som Kina, Saudi Arabia, Russland og Australia ønsker dette fjernet fra avtalen.

Det andre utkastet kom tidlig fredag morgen, og er ifølge flere hold «utvannet» og ikke «ambisiøs nok». Den endelige avtalen er ventet i løpet av helgen, og trenger signaturer fra alle 200 land som deltar på konferansen.

Norges rolle

I klima- og miljøminister Espen Barth Eides andre tur til Glasgow fikk han, sammen med ministerkollega Grace Fu fra Singapore, ansvar for å lede forhandlingene om kvotesystemet.

– Vi opplever at vi har gjort det vi kan, sier Eide til NTB.

Et nytt system med to kategorier klimakvoter er en viktig del av forslaget. Den ene typen kan brukes til å oppfylle nasjonale utslippsmål, og må derfor godkjennes i tråd med strenge regler, skriver E24, etter at Barth Eide overleverte det endelige forslaget torsdag kveld.

Nabolandene Danmark og Sverige har sammen med flere land og regioner i verden etablert alliansen «Beyond Oil and Gas Alliance». Gruppen ble etablert torsdag under klimatoppmøtet i Skottland, og deres hovedmål er å løfte opp tematikken om utfasing av olje- og gassproduksjon i internasjonale klimadiskusjoner.

– Vi gjør dette fordi vi mener det virkelig er nødvendig. Olje- og gassproduserende land må komme opp med en sluttdato, sier Danmarks klimaminister Dan Jørgensen til Teknisk Ukeblad.

Statlig hydrogen?

Forrige uke løftet næringsminister Jan Christian Vestre å etablere et statlig eid hydrogenselskap. Denne uken gikk dialogen fremover hvor både de allerede statlige selskapene Equinor og Statkraft vurderes til å bli mer rettet mot hydrogen.

– Ideen er jo litt sånn at det ikke skal konkurrere mot de nåværende selskapene, men være en slags motor for å drive frem store hydrogensatsinger i Norge, sier klimaminister Espen Barth Eide til E24.

Begge selskapene bekrefter til samme avis at de ønsker å satse på den fornybare energikilden i fremtiden.

En «Parisavtale» for naturen

I denne ukens podkast snakker vi med generalsekretær i WWF Karoline Andaur og Even Moland fra Havforskningsinstituttet. Temaet er naturmangfold og økosystemenes rolle i samfunnet, særlig etter COP15 FNs naturtoppmøte som foregikk i oktober.

– Intak natur er immunforsvaret vårt, sier Andaur.

Hør hele episoden her, eller der du vanligvis lytter på podkaster.