EPISODE 52: En «Parisavtale» for naturen: – Intakt natur er immunforsvaret vårt

Første del av FNs naturtoppmøte, COP15, er over. Får verden en bindende naturavtale, som redder økosystemene fra kollaps?

Like før FNs klimatoppmøte startet i Glasgow, var økosystemer på agendaen under COP15 i Kunming. Den første av to sesjoner er over – der har verdens stater lagt grunnlaget for en global naturavtale, som forhåpentligvis er klar i mai 2022.

– Det kom en Kunming-deklarasjon. Det er en slags intensjonsavtale: statene erklærer at de har som mål å få på plass en naturavtale. Nå jobbes det proaktivt opp mot COP15-toppmøtet til våren, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Norge.

En kraftanstrengelse må til for at neste runde av COP15 gir en naturavtale som verner naturen mot økologisk kollaps. Det har vært forsøkt tidligere: Verden nådde ikke Aichi-målene, som ble satt i 2011 og utløp i 2020. Derfor trengs ennå sterkere lut for å redde naturmangfoldet – spesielt i havet.

Norge har verdens fjerde største handelsflåte, og har levd av havet i utallige generasjoner. Økosystemene i havet er av særlig stor betydning her. Dessverre er det ekstra vanskelig å bevare intakt natur under havoverflaten – fordi ingen ser det.

– Det bekymrer meg at vi har en tendens til å snakke om spesifikke arter, som torsken, når vi snakker om natur. Men det er tilstanden til selve økosystemene som er skikkelig bekymringsfullt – vi vet ikke hva som er de viktigste byggesteinene, hvilken del av økosystemet som tas ut som gjør at det kan kollapse… For havet sin del er jeg ennå mer bekymret. På land kan du sette opp noen gjerder, og man ser det fysisk. Ingen ser hva som skjer i havet. Mange tenker at litt aktivitet her og der, det går sikkert fint, sier Andaur.

Even Moland, marinbiolog ved Havforskningsinstituttet, sier seg enig, men mener dette er i endring.

– Vi kan ikke i samme grad se skadene vi gjør i havet, men det har skjedd en kunnskapsrevolusjon nå som gjør at vi ser vår påvirkning på en helt annen måte enn tidligere, sier Even Moland.

Andaur mener næringslivet er i front.

– Mange innen næringslivet er mer fremoverlente enn mange politikere. En ting er å ta et samfunnsansvar for naturmangfoldet, men noen ser det også som en økonomisk risiko. De som lever av havet er mye mer klar over at havet har endret seg, og at vi må gjøre noe, sier hun.

Moland har heller ikke mistet håpet.

– Pessimisme er en holdning som passer best i gode tider. Når det er store utfordringer er optimisme eneste gyldige tilnærming.

Hør hele episoden der du lytter til podkast, eller her:

Denne episoden er støttet av Unesco. 

 

FLERE EPISODER

Blå innovasjon kan løse klima- og naturkrisen samtidig

Havnæringer må får blomstre i Norge, mener Christine Spiten og Børge Bjørneklett.

Les mer

Hurdalsplattformen og grønn investeringsbank: – En radikal idé

Regjeringen vil mye med den nye plattformen, men nå skal ambisjoner bli til konkrete mål som tar oss inn i en digital og utslippsfri fremtid. Hva kan vi forvente oss av fire år med styring på Hurdalsplattformen?

Les mer