Stortinget krever havvindarealer allerede neste år

I mai måned stod Regjeringens havvindsatsing i sentrum.

En havvindsatsing som nesten dobler norsk kraftproduksjon

• Måneden startet med bred politisk støtte for hybridkabler, en forutsetning for å bygge ut havvind. Selv uten Regjeringen gikk halve Stortinget inn for kabler: partiene Høyre, KrF, Venstre, MDG, SV og Frp var alle for – med noen forbehold.
• Hybridkabler har nemlig vært politisk betent i lys av de høye strømprisene. Mange frykter at hybridkabler til utlandet vil forsterke importen av europeiske energipriser.
• Uken etter, 11. mai, annonserte Regjeringen at Norge skal etablere 30 GW havvind innen 2040.
• Det tilsvarer om lag 1500 turbiner. I dag har vi én.
• Men våre nord-europeiske naboer er et hestehode foran. Danmark, Tyskland, Belgia og Nederland kunngjorde i midten av mai at de ønsker tidoble utbyggingen av havvind i Nordsjøen. Innen 2050 skal kapasiteten være på 150 GW fordelt mellom nasjonene. Til sammenlikning kan norsk kraftproduksjon samlet gi nesten 39 GW i dag.
• Havvind kan skape over 52 000 arbeidsplasser ved midten av århundret. Det er konklusjonen i en rapport fra Menon Economics mandag. Det tilsvarer om lag 25 prosent av de over 200 000 jobbene i petroleumsnæringen.
• Torsdag 2. juni meldte Stortinget seg på i debatten, og krever at Regjeringen får fortgang i tildelingen av arealer for havvind på Utsira nord og i Sørlige Nordsjø II. Kravet er dette skjer allerede i løpet av 2023.

Gjenvinner elbilbatterier

Flere og flere bedrifter har planer og strategier for bærekraftige forretningsmodeller. Noen har til og med satt dem ut i livet.

• Denne måneden startet Europas største gjenvinningsanlegg for elbilbatterier. Hydrovolt-anlegget er et samarbeid mellom Norsk Hydro og svenske Northvolt, og befinner seg i Fredrikstad.
• Det har kapasitet til å resirkulere 12 000 tonn batteripakker årlig. Det tilsvarer ca. 25 000 elbilbatterier.

Oppdrettslaks i egg

• «Egget» ble presentert i Ølve i Hardanger. Egget er et helt lukket oppdrettsanlegg som skal være mer energieffektivt, stopper avfall fra å slippe ut, og forhindrer lakselus i å komme inn.
• Det er Hauge Aqua – som nå har skiftet navn til Ovum – som står bak utvikling og produksjon av den lukkede merden. Egget skal fraktes til Romsdalsfjorden, der det settes i drift.
• I Norge har vi flere titalls lukkede anlegg, men ingen som dette. Lukkede merder har frem til nå bare vært «semi-lukket» – slik at avfallsstoffer slipper ut, noe som har skapt livløse soner under merder.

Meninger

• «De færreste styreledere klarer å si hva bærekraft er» – Dagens Næringsliv (05. mai)

• «Lokalt eierskap gir medvind» – Nationen (30. mai)

• «Havvindsatsing uten grunnfeste» – E24.no (16. mai)

Lyst til å lytte?

Lær om bioøkonomi, «impact washing», smart dekarbonisering, og hvor slappe miljøkravene i norske farvann egentlig er – alt finner du i de siste episodene av podkasten Fremtidens Næringsliv. Gi deg selv litt faglig påfyll ved å lytte på disse:

• Smart dekarbonisering: Netto null er billigere enn Netflix med Robert Hjorth (BCG Norge)
• Sosiale entreprenører og impact washing med Lise Arvesen (Ferd ImpactStartup) og Benedicte Brøgger (BI)
• Er det bioøkonomi vi skal leve av etter oljen? med Morten Ingebrigtsen Wedege (Naturviterne) og Hanne Mette Dyrlie Kristensen (The Life Science Cluster)
• Utfordrer politikerne – vil ha tøffere miljøkrav til skipene med Hedda Felin (Hurtigruten Norge)