EPISODE 88: Statsbudsjettet: – Hvorfor respekterer vi handlingsregelen mer enn klimamålet?

I forrige uke la Regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forberedte nasjonen på innstramminger i frykt for rentepisken – men har det skvist ut langsiktige hensyn til bærekraftig omstilling?

Maria Berg Reinertsen er samfunnsøkonom og journalist i Morgenbladet, og gjest i ukens podkastepisode. Hun mener politikerne er mer redd for rentehopp enn å bryte klimabudsjettet.

– Konsekvensen kan bli bråstopp

Vedum har brukt månedsvis på å si klart ifra om at dette statsbudsjettet skulle bli stramt, og at flere av prioriteringene fra Hurdalsplattformen måtte utsettes.

Reinertsen mener debatten om årets statsbudsjett representerer en tilbakevending til slik det var for 20 år siden – da var det lønnsvekst og prispress man diskuterte i forbindelse med budsjettene. Så begynte den globale økonomien å spille på lag med oss.

– Vi har hatt et gyllent 00-tall, da vi importerte lav prisvekst fra Kina, som hadde blitt med i Verdens handelsorganisasjon. Samtidig hadde vi billig og villig arbeidskraft fra EU-land. Det var jo gode tider, sier hun.

Det er selvfølgelig ikke helt uproblematisk at sentralbankene forsøker å stagge inflasjonen med rentehevinger.

– I det meste av verden skrur sentralbankene opp renten på likt, for å slå ned sin egen nasjonale etterspørsel. Men i en global, åpen økonomi er vi hverandres etterspørsel, og når alle bremser på likt, så importerer vi også lavere etterspørsel fra hverandre. Konsekvensen av det kan bli bråstopp. Det er noe en begynner å bekymre seg for der ute. Tall fra OECD viser at ledigheten er på vei til å tikke opp igjen, sier Reinertsen.

Det siste halvåret har samfunnsdebatten om rentepolitikken blitt mer spennende, mener hun.

– Vi har gått fra å ha korte explainers – prisene går opp, så går renten opp – til å ha en mye rikere diskusjon blant norske økonomer og politikere. Er det egentlig så enkelt? Norges Bank skal se bort fra strømprisene helt til de påvirker andre priser og lønninger. Det er spesielle forhold i energimarkedet, og en del flaskehalser i økonomien etter korona. Er det virkelig sånn at det mest fornuftige å gjøre er å øke renten, slik at arbeidsledigheten går opp, og lønnsveksten går ned? Eller burde man ha andre og mer målrettede tiltak, spør hun retorisk.

Inn i maskinrommet?

Den globale økonomien av i dag er ikke den samme som for 20 år siden. Hvis man løfter blikket mot 2030 er det ett åpenbart og prekært problem som melder seg: klimamålet krever halvering i utslippene.

– Nå trenger vi en masse investeringer for å omstille økonomien vår. Det gjelder for infrastruktur, strømnett, jernbaner, men ikke minst i næringslivet.

Derfor skal «klima inn i maskinrommet i norsk økonomi», som klima- og miljøminister Espen Barth Eide har understreket. Nytt av årets statsbudsjett var tilleggsdokumentet Klimastatus- og plan – kall det gjerne et klimabudsjett – som viser utslippseffekten av foreslått politikk.

Reinertsen mener dette klimabudsjettet er viktig fordi det viser hvor langt klimapolitikken strekker, og hva som mangler.

– Jeg tenker at dette klimabudsjettet er supert, jeg. Det synliggjør, men leverer ikke. Og der er problemet: Hvorfor respekterer vi handlingsregelen for bruk av oljepenger mer enn klimamålet vi har satt oss? Sistnevnte har jo til og med blitt nedfelt i lov. Det har egentlig mye sterkere vern enn handlingsregelen, sier hun.

– Hvis regjeringen ikke leverer et stramt budsjett, blir de straffet med renteøkninger. Men hvis klimabudsjettet sprekker, er den straffen hvert år mye vagere. Det kan være at Stavanger havner under vann, men det er veldig lenge til. 

Reinertsen understreker at folk må forberedes på store omlegginger.

– Det er derfor Vedum har snakket om at det kom kutt denne høsten: Fordi vi skulle bli mørnet for dette budsjettet. Men den eneste ministeren som snakker om omlegging i transportpolitikken er klima- og miljøministeren, sier hun.

Selv om Barth Eide mener klimakutt må styre all relevant politikk, er ikke dette statsbudsjettet gjennomsyret av denne ideen.

– Hvis jeg hadde sett hele Regjeringen snakke om at det kom store, grønne omlegginger i samferdselspolitikken – «bare vent til Nasjonal transportplan» – da hadde jeg vært litt roligere, sier Reinertsen.

– Det tenker jeg kanskje næringslivet ville vært også, for da hadde man visst at det var en retning på det, og så kunne man startet diskusjonen om hva den retningen er nå, istedenfor å vente i ett og et halvt år.

Hør episoden under, for noen gode råd til budsjettpartner SV, de lange linjene i omstillingen av norsk økonomi, og et passende Keynes-sitat:

… eller der du lytter til podkast.