Oljeskatt: – Alle næringer har fått koronastøtte, men det blekner i forhold

FN har erklært tiåret frem mot 2030 som havforskningens tiår. Fremtidens Næringsliv markerer det med serien «Veien til fremtidens havnæring», som er støttet av Den norske Unesco-kommisjonen.

Mot slutten av valgkampen i fjor foreslo Solberg-regjeringen et nytt skattesystem for olje- og gassindustrien. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UiO er fornøyd med nye nøytrale ordningen, som endrer hele regimet slik vi kjenner det i dag.

– Endringen i selskapsskatten vil gjøre det tilnærmet likt som i andre næringer. Da kan vi spørre oss selv: hvorfor har den ikke vært lik før, undrer Ulltveit-Moe.

Hun mener det gamle systemet favoriserte oljenæringen. Et av verktøyene var leterefusjonsordningen – Ulltveit-Moe omtaler den som «en form for subsidier» – som nå avvikles.

Du kan se hele episoden her – eller lytte til podkasten i bunn (artikkelen fortsetter under videoen):

Fra «spinnvill» krisepakke til nøytralt opplegg

Forslaget om å endre systemet til en kontantstrømskatt har vært på høring til desember. Det er ventet at det nye skattesystemet vil vedtas og tre i kraft i 2022. Forslaget markerer et tydelig skille fra krisepakken til petroleumsnæringen som kom i 2020, mener Ulltveit-Moe.

– Det de gjorde i 2020 var spinnvilt, sier hun.

– Alle næringer i Norge har fått koronastøtte, men det blekner i forhold. I 2020 fikk de allerede en form for kontantstrømskatt. Fra da av kunne selskapene få kompensert investeringene med én gang.

MDG mente det var «en bløff» å kalle forslaget for en klimaseier. Ulltveit-Moe er uenig.

– Det er absolutt feil å si det er en bløff. Men samtidig – er det bra for klima? Det mener jeg er en gal problemstilling.

Hun mener at det ikke er basisdelen av skattesystemet – overskuddsskatten – som skal styre oljenæringen inn i solnedgangen.

– Vi har en basisskatt. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted ønsker vi at det skal være mest mulig nøytralt. Det er ikke skattesystemet som skal avgjøre om det er lønnsomt å investere i en gitt bedrift; det er avkastningen i bedriftene som bestemmer det, sier hun, og legger til:

– Det oppnår man nå.

Skattesystemet kan selvsagt brukes til å justere handlingsrommet i sektorer vi mener er skadelige. Når fossile brensler skaper en klimakrise, bør det bremses gjennom «forurenser betaler»-prinsippet, mener professoren.

– Samfunnsøkonomer er ikke spesielt uenig: Den beste måten å gjøre noe med utslipp, er at man må betale for utslippene. Hvis forurenser betaler, blir insentivene riktig: næringer uten utslipp vil ha høyere avkastning enn de som har utslipp. Derfor vil investeringene vri seg mot dem.

Hun mener det trengs andre verktøy for å bygge en utslippsfri og bærekraftig økonomi.

– Det er ingen grunn til å tenke på olje og gass for seg. Vi har en del annen virksomhet som har heftige CO2-utslipp, sier hun.

– Hvis vi mener at vi ønsker å favorisere andre næringer på bekostning av olje og gass, så er det andre virkemidler vi skal bruke – ikke overskuddsskatten. Da bør vi heller bruke spesifikke CO2-avgifter. Det er det vi har gjort med tobakksnæringen: der har vi tobakksavgifter.

Inn i nye næringer: – Vi er ikke en planøkonomi

Fordi det nye systemet er nøytralt, kan det gi bedre forutsetninger for andre næringer. I en fersk rapport, Ocean’s Future to 2050, har DNV spådd hvordan fremtidens havøkonomi ser ut.

Dommen: investeringer i havvind vil bli større enn i olje og gass. Da vil et nøytralt skattesystem – som ikke lenger flytter investeringer til oljesektoren – gi like spilleregler for havnæringene. Det er positivt for andre næringer, mener hun.

– Jeg har ikke tro på at vi skal plukke morgendagens vinnere. Men jeg har stor tro på at vi må ha ordninger som gjør at det vi typisk ser kan bli vekstområder, ikke skal diskrimineres.

Hvis vi blir veldig opptatt av å stimulere nye havnæringer, kan det slå tilbake. Det skjedde i oppdrettsnæringen, mener hun.

– Det som gikk feil i havbruksnæringen, var at vi tenkte «vi trenger noen nye næringer for kyst–Norge», så de ga bort tillatelsene gratis. Og så, femti år senere, fant vi ut at [selskapene] tjener zillioner med penger. Kanskje skulle vi ikke bare gitt bort konsesjoner som er helt uten noen tidsgrense?

Ulltveit-Moe mener vi bør være varsom, så denne historien ikke gjentar seg i havvind. Hun mener også det bør være grenser for hvor mye økonomisk stimuli nye næringer skal få:

– Vi er ikke en planøkonomi, sier hun.

Finn episoden i din podkastspiller, eller lytt her: