Fra seil til seil: – Hvis vi ikke gjør noe, står tiden stille

Skipsfarten er en av bransjene hvor Norge kan ha et fortrinn i fremtidens næringsliv. Med verdens fjerde største handelsflåte, er det særlig viktig at vi er proaktive for å omstille skipene til nullutslipp.

– Vi er jo en stormakt innenfor det maritime området. Det er viktig å bruke den posisjonen for å påvirke rammebetingelsene i tiden fremover.

Det sier Narve Mjøs, som leder Grønt skipsfartsprogram i DNV. Gjennom programmet har de satt til livs en rekke omfattende pilotprosjekter for skipsfart i Norge.

Shipping er en bransje som mer enn noen annen lever på nåden til globale retningslinjer. Og også internasjonalt må utslippene ned. Men det er ikke så enkelt, mener Øistein Jensen i Odfjell.

– Vi konkurrerer ikke bare med europeiske, men med kinesiske, amerikanske selskaper, og vi er avhengig av å ha helt like konkurranseforhold og kostnadsnivå. Det er en del av utfordringen. Når vi har økte kostnader vil vi gjerne at kundene våre er med å betale for det.

Og kostnadene blir store – fordi løsningene ikke er klare ennå.

– Det er ingen kommersielt tilgjengelige løsninger til store skip som krysser Atlanterhavet. Hvis noen av våre båter skulle være batteridrevne, måtte vi hatt med tre andre skip, bare for å taue batteriene til den første båten.

– Hydrogen tar veldig stor plass; det ville ikke vært plass til last. Atomkraft en ekstremt effektiv løsning, selv om det er omstridt. Ingenting er i nærheten når det gjelder energieffektivitet, og thoriumreaktorer jobbes det mye med. Det er ingen veldig enkle løsninger.

Siden vikingtiden har norsk skipsfart bundet sammen verden, og senest på 1800-tallet bestod nesten hele den norske flåten av seilskuter.

I fremtiden kan seil igjen bli løsningen, selv for supertankere: skipsingeniører jobber med både rotorseil og drageseil. 

– Hvis vi ikke gjør noe, står tiden stille

– Kostnadene ved omstillingen til en alternativ energiform vil være store, men de aller største kostnadene vil ikke være på skipene; de vil være på infrastruktur, sier Jensen.

Ifølge et estimat fra Global Maritime Forum er bare 13 prosent av kostnadene på skipene; resten er på infrastruktur for alternativ energi. 

EU-taksonomien skal gi et svar på hvilke økonomiske aktiviteter som egentlig er miljøvennlige og bærekraftige.

Taksonomien klassifiserer hva som er bærekraftig, og er et viktig ledd i EUs grønne giv (EU Green Deal). Slik skal den gi investorer trygghet på at deres grønne og bærekraftige investeringer faktisk har en positiv effekt på verden, og hindre grønnvasking.

– Taksonomien er ikke ferdig, men vi har sett et utkast. Der ble det stilt spørsmål ved om norsk vannkraft er grønn. Initielle signaler tyder på at transport av varer som holder fossiløkonomien i gang, kan bli erklært som ikke-bærekraftige. 

Det vil si at olje- og gasstransport i alle fall ikke er grønt, selv med nullutslippsskip. Sammen med jernmalm og kull utgjorde olje 40 prosent av volumet i skipsfarten i 2018.

– Hvor langt skal man strekke den? Hvis du frakter dieselbiler men har null utslipp, er det grønt? spør Narve Mjøs, og legger til:

–  Akkurat hva som er grønt og ikke, vet vi ikke ennå. Men én ting vet vi: hvis vi ikke gjør noe, står tiden stille.

Første i Norden med bærekraftslinket obligasjon

– Det har skjedd veldig mye med finansnæringen over de siste to årene: Mye interesse for og høy verdisetting av grønne investeringer, sier Narve Mjøs.

Det er ikke bare EU som jobber med mobilisering av penger til det grønne skiftet. Oslo Børs var først ute med å notere grønne obligasjoner. 

– Selskaper som er tidlig ute og tester ut nye løsninger, vil kunne gjøre business på dette, mener han.

Odfjell er det første selskapet i Norden, og det første shipping-selskapet i verden, som har utstedt en bærekraftslinket obligasjon. Det skapte betydelig interesse hos investorene.

Forvirret av grønne, bærekraftige og bærekraftslinkede lån og obligasjoner? Hør forklaringen i episoden under.

Et bærekrafts-linket obligasjonslån er knyttet opp til noen mål som selskapet har satt: man forplikter seg til å oppnå bærekraftsmål. Dette kan gi langt bedre finansieringsvilkår for ambisiøse selskaper, selv om de opererer i mindre attraktive bransjer.

– Vi tror at å knytte obligasjonsbetingelsene til større bærekraftsmål, også synliggjør en lavere risiko. Først besluttet vi noen klimamål hvor vi skal se på reduksjon av utslipp. Så gikk vi til markedet og sa vi ville låne en sum penger, og hvis vi ikke klarer å nå de målene vil vi betale, kall det en straff.

– Det betyr at investoren ser at selskapet tør å stå bak ambisiøse krav, og demonstrerer at det er ansvarlig. Vi lagde et rammeverk for å utstede slike obligasjoner og lån, og møtte mange investorer. Det var veldig stor interesse, selv om de uttalte at de egentlig ikke ønsket å investere i shipping: ‘det er gammel business assosiert med utslipp, men dette selskapet har satt ambisiøse mål; dette vil vi være med på’.

Lytt til hele episoden under, eller i din podkast-spiller. Husk å abonnere for å få med deg alle episodene!