Mange millioner til havvind og batterisatsninger

Equinor, sammen med en rekke partnere innen energifeltet, starter opp et nytt prosjekt med navn Havnett, som skal utvikle ny teknologi, som gjøre det mulig med lønnsom utbygging av havvind på norsk sokkel. Arbeidet vil omfatte både bunnfast og flytende vindparker. Havnett skal få 82,7 millioner kroner gjennom Grønn plattform-ordningen, skriver Teknisk Ukeblad.

Prosjektet inkluderer også hvordan kraften fra havvind skal knyttes til strømnettet. Prosjektpartnerne bidrar også med egne midler og sammen med den offentlige støtten er det snakk om en satsing på totalt 125,5 millioner kroner til å utvikle offshore havnett.

Prosjektet skal ledes av Equinor og gjennomføres over tre år, men både energiselskaper, leverandører og forskningsinstitusjoner skal delta aktivt i prosjektet.

– Vårt mål er at havvind kan realiseres i stor skala. Vi må bygge vindparker på en kostnadseffektiv måte og vi er avhengig av at vi får kraften helt frem til kunden. Det er avgjørende for å lykkes at energiselskaper, forskningsinstitusjoner og leverandørselskaper samarbeider om å få dette til, sier Florian Schuchert, ansvarlig for forskning på havvind i Equinor, som er leder for prosjektet, til Teknisk Ukeblad.

Innovasjon Norge gir 25 millioner til batterisatsing

Det Arendal-baserte selskapet Morrow Batteries, med blant annet Agder Energi på eiersiden, får 25 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.

Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge  mener batteriproduksjon kan bli en ny storindustri i Norge.

– Støtten til Morrow Batteries’ utvikling av batterier til elbiler uten bruk av kobolt er en viktig del av vår satsing på ny, bærekraftig industri i Norge, sier han i en uttalelse til E24.

Selskapet har som mål å produsere bærekraftige og kostnadseffektive elbilbatterier uten kobolt. Tilskuddet kommer fra miljøteknologiordningen.

Innovasjon Norge har støttet alle de fire store aktørene som satser på batteriutvikling og -produksjon her til lands: Freyr, Beyonder, Corvus og Morrow.

Senere i år skal Morrow starte byggingen av et innovasjonssenter i Grimstad og pilotfabrikk i Arendal. I tillegg kommer den planlagte gigafabrikken i Arendal, som fra 2026 vil kunne levere batterier til rundt 700.000 elbiler årlig, skriver Innovasjon Norge i en NTB melding.

Ny oljeskatt: –lite stikk til leting, sier analytiker 

Regjeringens forslag til ny oljeskatt kan gi fart i nye utbyggingsprosjekter fra 2022. Dette viser beregninger Rystad Energy har gjort.

– De store linjene i oljepolitikken ligger fortsatt fast, men det er kommet et lite stikk til leting for selskaper utenfor skatteposisjon, sier Tore Gulbrandsøy, analytiker og leder av Rystads Energys Stavanger-kontor til E24.

Guldbrandsøy understreker at regjeringens høringsutkast til nytt oljeskatteregime må gjennomgås nøye og regnes skikkelig på før bastante konklusjoner kan trekkes.

Men overordnet sier han at det nye forslaget i praksis ikke ser ut til å få negativ innvirkning for selskaper som er i skatteposisjon. Det vil si alle de store selskapene som har skattbare inntekter fra norsk sokkel og driver fram nye utbyggingsprosjekter.

Selv om leterefusjonsordningen forsvinner, erstattes den langt på vei av refusjon av løpende underskudd i regjeringsforslag til ny oljeskatt.

Bank- og finansbransjen har størst andel indirekte utslipp

PwC har kommet ut med sin klimaindeks, der det kun er Storebrand som får øverste score fra finansbransjen. Funnene viser at nesten ingen kutter i utslipp i tråd med Paris-avtalen.

I PwC sin klimaindeks over de 100 største selskapene i Norge, peker PwC på indirekte utslipp som en stor post. De indirekte utslippene er i snitt ti ganger større enn summen av selskapenes direkte klimagassutslipp, skriver PwC. Andelen er størst for bank- og finansbransjen.

Hanne Løvstad, som er bærekraftsleder hos PwC, sier i indeksen at om man hadde tatt med indirekte utslipp, ville Norge vært en klimaversting. Bærekraftsrådgiver og direktør i risk Magnus Young i PwC mener selskapene er nødt til å gjøre noe med indirekte utslipp.

– Vi forholder oss til Green House Gas-protokollen. Der grupperer de klimagassutslipp i tre kategorier, hvor «Scope 3» er det vi kaller for indirekte utslipp. Det er utslipp som ikke stammer fra selskapet sitt direkte utslipp, men en sekkepost for alt annet, sier Young, til FinansWatch.

NTNU tar del i internasjonal satsing for å elektrifisere luftfarten

– Målet vårt er å skape ren luftfart, sier prodekan Ole-Morten Midtgård til Universitetsavisa.

Han er ganske nytilsatt i jobben, er NTNUs første prodekan med bærekraft i tittelen og flyr allerede høyt. For prodekanen for bærekraft og innovasjon har fått ei spennende satsing i fanget: Å være med på å utvikle verdens første 90-seters regionale fly med nullutslipp.

NTNU har inngått en avtale med Jet Zero Consortium, der universiteter, luftfartsindustri og leverandørindustri sammen skal jobbe for en bærekraftig luftfart.

Valgpodkast: Ap vil plukke vinnere i det grønne skiftet

Arbeiderpartiet vil ha en mission economy, men å opprette nye selskaper vil være å starte fra scratch, sier partiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland i podkasten Fremtidens Næringsliv.

Norge trenger nye jobber når oljen ser solnedgangen. Ideen om en aktiv stat som velger ut sektorer å satse på, en oppdragsøkonomi, har blitt foreslått som en viktig driver. Blant Ap-toppene er ideen populær. Espen Barth Eide har kalt oppdragsøkonomiens mor, Mariana Mazzucato, for verdens viktigste økonom.

Terje Aasland deler oppfatningen om at vi bør plukke vinnerindustrier å satse på, som hydrogen og flytende havvind.

– Det er krevende å velge sektorer vi skal etablere selskaper i og så starte fra scratch, men å lage rammeverk for nye teknologier, det er viktig.

Du kan høre episoden på Fremtidens Næringsliv,  på Spotify, Apple Podcasts eller andre podkasttjenester.