Skal selge ammoniakk til skip: Yara inngår internasjonal drivstoffavtale
Internasjonal skipsfart sto for utslipp på hele 1,08 milliarder tonn i 2019, som tilsvarer 2,9 prosent av globale utslipp. Utslippene fra global skipsfart er anslått til å ligge på mellom 90 og 130 prosent av 2008-nivå i 2050.
Nå skal Yara og Trafigura samarbeide innen utvikling av ammoniakk som rent nullutslipps-drivstoff innen skipsfart.
Yara meldte også nylig om et samarbeid med det japanske kraftselskapet Jera om potensielle leveranser av ren ammoniakk som skal erstatte fossil energi i produksjonen av kraft og varme i Japan.
– Denne avtalen er enda et godt eksempel på samarbeid på tvers av bransjer for å utvikle og fremme nullutslippsdrivstoff i form av ren ammoniakk for skipsfarten, sier Magnus Krogh Ankarstrand, sjef for Yara Clean Ammonia til E24.
«For å snu denne alarmerende trenden må eksisterende skip, drivstoffene de går på og den tilhørende infrastrukturen endres når skipsfarten går over til lav- eller nullutslipps marine drivstoff», skriver Yara i meldingen.
– Det er i økende grad enighet om at hydrogenbaserte drivstoff vil være fremtidens drivstoff i skipsfarten, men klar og omfattende regulering er viktig, sier Jose Maria Larocca, administrerende direktør for oljehandel i Trafigura til E24.
Regjeringens energimelding: Vil elektrifisere norsk sokkel
Olje- og energiminister Tina Bru la fredag frem regjeringens plan for norsk industri og energi. Meldingen har fått navnet «Energi til arbeid». Det er første gang at Olje- og energidepartementet lager en melding som ser olje, gass og energipolitikken under ett.
I meldingen lover regjeringen å satse på både elektrifisering, havvind og hydrogen, samt en raskere utbygging av strømnettet for å kunne realisere nye og grønne industrisatsinger, skriver E24. Det er gode nyheter for fremtidens næringsliv. Miljøstiftelsen ZERO kaller meldingen for «et gjennomslag for omstillingen av Norge».
Regjeringen vil bygge ut strømnettet for å legge til rette for en massiv elektrifisering av norsk sokkel med kraft fra land. Det er ikke mulig å nå klimamålene på noen annen måte, sier olje- og energiminister Tina Bru til Dagens Næringsliv.
Ministerens mål er å stake ut kursen for hvordan Norge skal nå klimamålene uten at det går på bekostning av industri og arbeidsplasser, og hvordan produsere og fordele nok strøm til næringslivet.
– Energidebatt har alltid vært konfliktfylt, og det kommer vi ikke til å unngå. Men vi må ha en felles virkelighetsforståelse i bunn. I denne meldingen ligger det fakta og beskrivelser av kraftproduksjonen i dag og de beste analysene for fremtiden. Dette skal være en grunnplanke for videre diskusjoner, forklarer Bru til DN.
Milliarder inn i norsk havvind
Industrigigantene står i kø for å pøse milliarder inn i norsk havvind. Denne uka får de endelig svar fra regjeringen.
De siste ukene har det strømmet på av norske industriaktører, i samarbeid med lokale og internasjonale energiselskaper, som har varslet at det vil søke om å bygge ut havvind i Norge. De venter nå på at en veileder for søknadene, der regjeringens ønsker for utbyggingene blir tydeliggjort.
E24 har laget en foreløpig oversikt over hvilke aktører som har sagt de kommer til å søke. Spennet i selskapene som er involvert er stort, fra dagligvaregiganter til shippingselskap, regionale energileverandører og internasjonale tungvektere fra olje, gass og kull. Blant annet Hydro, Equinor, Aker Offshore Wind og Agder Energi.
Regjeringen har satt en øvre grense for utbyggingene på 4,5 gigawatt (3 GW i Sørlige Nordsjø II og 1,5 GW i Utsira Nord). Ifølge regjeringen vil produksjonen dekke et behov tilsvarende en million husstander.
Massive kutt i regjeringens hydrogensatsning
Ap-nestleder Hadia Tajik stiller regjeringen og Frp til ansvar, da hun mener de ikke har vært åpne nok om hva de kuttet for å komme til enighet om revidert nasjonalbudsjett. Regjeringens store kutt har nemlig gått ut over regjeringens lovnad om store bevilgninger til hydrogensatsning, sier hun til TV2.
Regjeringen har bestemt at det skal kuttes hele 15 millioner kroner i budsjettpostene for utviklingen av miljøvennlig teknologi som hydrogen. I Arbeiderpartiets alternative reviderte budsjett settes det av 1,2 milliarder kroner til grønn industriutvikling for å kutte utslipp.
Hvordan jobber mindre bedrifter med bærekraft?
Halvparten av de ansatte og halvparten av verdiskapingen skjer i små og mellomstore bedrifter. Derfor er bedriftenes bærekraftsarbeid helt sentralt for å nå bærekraftsmålene. Men det mangler nasjonale indikatorer for å måle dette. Podkast Fremtidens Næringsliv inviterte Kristian Wengen daglig leder i Tinkr inn i studio for å diskutere den bærekraftige fremtiden til mindre bedrifter.
Wengen mener at bærekraftig innovasjon i SMB-er foregår på en annen måte enn i de store bedriftene.
– Noen av de små og mellomstore bedriftene er til og med etablert utelukkende for å nå et bærekraftsmål, og har veldig viktig kompetanse, sier han i podkasten.
Hvordan kan samfunnet tilrettelegge for å belyse og skalere alle løsningene på bærekraftsutfordringene? I spesialepisoden til Fremtidens Næringsliv kan du finne ut av dette. Hør episoden her, eller i din foretrukne podkastspiller.
FLERE HISTORIER
Bærekraftsnytt: Ny rapport om økosystemer og klimaendringer, handelsavtale med Storbritannia og ny lov om bærekraftig finans
Tiåret for å restaurere økosystemer er i gang, «historisk» handelsavtale med britene er på plass, og regjeringen har...
Les mer
Bærekraftsnytt: Sammen om klimarammeverk, IEA-rapport, global minimumsskatt og EUs taksonomi
Det er 30 millioner jobbmuligheter i det grønne skiftet, men det må handles raskt om de skal havne i Norge.
Les mer
Bærekraftsnytt: Kursendring for Oljefondet, EUs grønne industriplan og dobling av CO2-pris i EU
Oljefondet vil vurdere bærekraftsrisikoen i selskaper allerede før fondet investerer i dem, varslet Nicolai Tangen 3. mai.
Les mer