Dobler utslippskutt

Bidens digitale møte er kanskje klimaets viktigste formøte før landene allerede i november skal møtes igjen på FNs klimatoppmøte.

– Verden slår alarm og klimaendringene kan ikke settes på vent, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres, til FNs sikkerhetsråd.

Han takker Biden for klimatoppmøtet, men etterspør større vilje til å stanse klimaendringene. Det er han ikke alene om.

Klimaaktivisten Greta Thunberg uttalte at hun er skuffet over manglende vilje til å stanse klimakrisa, i sin tale til USAs klimatoppmøte. 

Boris vil ha mindre kaninklemming

Større kutt, strengere mål og tettere samarbeid, var løftene vi fikk under Joe Bidens digitale klimatoppmøte. Bidens USA går i bresjen for en miljøpolitisk helomvending, slik at verden klarer å nå målene i Parisavtalen. 

Rundt klimatoppmøtets fiktive rundbord satt Kinas president Xi Jinping, Indias statsminister Narendra Modi, og Russlands president Vladimir Putin. Sammen med USA står de for halvparten av verdens utslipp. Russland og India har klimaløftene klare, de skal kutte opp mot 30-35 prosent innen 2030. Kina, derimot, har bare lovet at utslippene skal slutte å øke innen 2030. Xi Jinping har satt et mål om karbonnøytralitet i 2060, 30 år senere.

«Politisk korrekt ‘kaninklemming’»: Britenes statsminister Boris Johnson brukte deler av sin tale på å slå ned på “bunny-huggers ” i toppmøtets klimaretorikk.

– Dette handler om vekst og sikkert arbeid, ikke politisk korrekt og grønn kaninklemming, konstaterte han i sin tale.

Johnson klemmer kanskje ikke kaniner, men han har oppskalert Storbritannias klimamål til å ville kutte hele 78 prosent innen 2035, som gir dem ambisjonsnivå på pallplass. 

Kvinnekamp i privat sektor 

– Mannsdominert kultur vil ikke fikse klimakrisa, rasisme eller økonomisk gjenoppbygging, advarte FNs generalsekretær myndighetene og verdens toppledere. UN Global Compacts likestillingsprogram utvides fra 19 til 45 land. Programmet skal bane vei for kvinner i privat sektor og sørge for at kvinner er til stede der beslutninger blir tatt. 

UN Global Compacts toppsjef, Sanda Ojiambo, kunngjorde at Target Gender Equality-programmet, som allerede har hjulpet mer enn 300 selskaper i 19 land med å sette og oppfylle ambisiøse mål for kvinnelig representasjon og ledelse, vil utvides til 45 land.

Elektrifiserer mer av Troll-feltet – kutter én prosent av norske utslipp

Fra grå til grønn, én elektrifisering om gangen: Olje- og energiminister Tina Bru avslørte et storskala elektrifiseringsprosjekt i en pressemelding fra Stortinget sist fredag. Det nye «Kraft fra land»-prosjektet skal kutte en halv million tonn CO2 i året. Utslippskuttet tilsvarer rundt én prosent av Norges totale utslipp, ifølge Oljedirektoratet.

– Bruken av mer kraft fra land er avgjørende for å kutte utslippene på norsk sokkel, sier Olje- og energiministeren i Stortingets pressemelding. Elektrifisering av olje- og gassfelt med kraft fra land er viktig for at Equinor skal innfri løftet om å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030 og bli nært klimanøytrale innen 2050.

Equinor leverte sist fredag utbyggingsplanen for elektrifisering av Troll Vest. Det er totalt 7,9 milliarder kroner investert i elektrifiseringsprosjektet.

Nye EU-regler for bærekraftsrapportering og grønn finans 

EU strammer inn på hva som er grønt: Europakommisjonen fastsatte 21. april et nytt regelverk for grønne økonomiske aktiviteter, som er underordnet den mye omtalte EU-taksonomien. De nye reglene regnes som en game-changer for bærekraftig omstilling i næringslivet, og peker på seks bærekraftsmål: Grønne investeringer og aktiviteter må bidra vesentlig til ett av disse, og ikke virke vesentlig negativt på de fem andre.

I tråd med Parisavtalen skal det nye klassifiseringssystemet bidra til at mer privat kapital kanaliseres inn i det bærekraftige skiftet. EUs grønne omstilling av privat sektor er et viktig ledd i omstillingsplanen EU Green Deal, og vil legge nye føringer for investeringer i Europa fremover. Nye regler for bærekraftsrapportering skal også bidra til å samkjøre finansstrømmer med bærekraftsmålene.

Hvem må stilles i skammekroken: Reglene for grønn finans og bærekraftsrapportering vil slå ut for Norge, men hvordan er vi ikke helt sikre på enda. Én ting som er betryggende, er at norsk vannkraft endelig regnes som bærekraftig – det var den ikke i taksonomiens førsteutkast. I tillegg vil sektorkravene revideres med ny kunnskap på jevnlig basis. Dermed må også norsk industri og næringsliv gire opp for å være gode investeringsprosjekter.

Norge ute av Aker-selskaper: Torsdag ble også det kjent at staten solgte seg helt ut av Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind. Hvordan Aker Carbon Capture jobber med å skape en helt ny verdikjede for karbonfangst og -lagring, kan du høre mer om i denne ukens podkastepisode.

Norge og USA sammen om grønnere skipsfart

Norge vil jobbe sammen med USA om å skjerpe skipsfartens utslippsmål, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. USAs president, Joe Biden, annonserte sist uke at de vil jobbe for nullutslipp i internasjonal skipsfart, innen 2050. Den internasjonale skipsfarten bidrar med rundt 3% av verdens totale klimagassutslipp.

I kjølvannet til amerikansk skipsfart: USAs forslag om nullutslipp fra skipsfarten er dobbelt så ambisiøst som det FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon vedtok i 2018. Bidens ambisjoner for grønn skipsfart vil ikke bare sette fart i omstillingen innenfor egne landegrenser, men også smitte over på Norge og resten av verden. En kjapp og grønn omstilling er derfor svært ettertraktet, men er teknologien for å gjennomføre den på plass? 

Skipsfarten er en av bransjene hvor Norge kan ha et fortrinn i fremtidens næringsliv. Det adresserte Narve Mjøs i DNV i vår podkast forrige uke.

– Hvis vi ikke gjør noe nå, står tiden stille, sa Mjøs. Med verdens fjerde største handelsflåte, er det særlig viktig at vi er proaktive for å omstille skipene til nullutslipp.