Sveriges grønne giv og EU-forslag kan endre hverdagen til mange

 – Akkurat nå er det en fryd å være næringsminister i Sverige. Investeringstakten i Sverige er på rekordnivå, sier Karl-Petter Thorwaldsson til FriFagbevegelse. 

Han er tidligere LO-leder i nabolandet, men har siden november i fjor vært næringsminister i Magdalena Anderssons regjering. En av hans hovedoppgaver er å lede svenskenes grønne skifte. Så langt har det ført til en stor endring i arbeidsmarkedet i Nord-Sverige. 

– I to fylker i Nord-Sverige er investeringsplanen på 1.100 milliarder svenske kroner de ti neste årene. Det er snakk om 60 000 nye arbeidsplasser, alt takket være fossilfri industri, sier han. 

– Kundene står i kø for å kjøpe fossilfri stål. De kan til og med ta mer betalt. I tillegg har vi startet tre batterifabrikker som har gitt 10 000 nye arbeidsplasser i Nord-Sverige, legger Thorwaldsson til.  

Tidligere har regionen vært blant de høyeste på arbeidsledigheten. Med dagens utvikling og fremtidsutsikter er det Nord-Sverige som har lavest ledighet.  

Næringsministeren var i Norge som følge av et hydrogenseminar i regi av LO og NHO. Han står ved at positive utviklingen ikke kun er til svenskenes gevinst: 

– Det er mye vi kan gjøre sammen. Som forskning og utdanning. Den raskeste veien til framgang er å stå lengst framme i utviklingen. Den utviklingen kan vi samarbeide om, mener Karl-Petter Thorwaldsson. 

EU-forslag om bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter

Et nytt EU-forslag vil sørge for at bærekraftsrapportering også vil omfavne små og mellomstore bedrifter. 

– Direktivet foreslår nå for første gang at også SMB-er bør rapportere på bærekraft. Helt konkret sier forslaget at små og mellomstore bedrifter notert på en europeisk børs må rapportere med en forenklet standard og at de resterende kan rapportere på frivillig basis, sier rådgiver for bærekraft i Revisorforeningen, Carl-Emil Akselberg, til Finansavisen.  

 Slike bedrifter utgjør 99 prosent av alle bedrifter i Europa, ifølge samme avis. EU foreslår at kravet skal gjelde fra 2026.

 – Finansdepartementet starter i disse dager opp en norsk utredning om hva som må gjøres for at selskaper, revisorer og andre skal stille godt forberedt til det som kommer, sier Akselberg videre.

Flere hundre millioner til hydrogenforskning 

Den nye olje- og energiministeren Terje Aasland bevilget nylig 310 millioner kroner til to forskningssentre i Trondheim og i Bergen. 

– Gratulerer til forskningsmiljøene i Trondheim og Bergen med denne store tildelingen! Regjeringen har ambisjoner om at Norge skal ta på seg ledertrøyen i teknologiutviklingen på hydrogen og hydrogenbaserte energibærere, sa Aasland i det som var en hans første handlinger som minister.

Hør også podkastepisoden av Fremtidens Næringsliv med Terje Aasland her!

Senteret i Trondheim heter HYDROGENi og består av en sterk klynge av akademiske og industrielle partnere som arbeider aktivt med å finne nye løsninger for hydrogen i varme- og elektrisitetsproduksjon.

– Hydrogen produsert fra elektrisitet eller naturgass er en industri i vekst som krever ny kunnskap og kompetanse. HYDROGENi skal forske på hvordan man kan bygge en bærekraftig hydrogenøkonomi. I tillegg skal senteret utdanne kompetente kandidater i et enestående omfang i Norge, sier Anne Borg, rektor ved NTNU.

Alexandra Bech Gjørv, adm. dir. i SINTEF, mener hydrogen er en forutsetning for energiomstillingen globalt, og vil gjøre energiforsyning mer stabil i lengden.

– Hydrogen kan gjøre energisystemet mer robust og hjelpe oss med å nå vårt mål om netto nullutslipp innen 2050, sier hun.

Samtale med medforfatter av klimarapporten

For noen uker siden kom andre delrapport fra FNs klimapanel, og skapte overskrifter verden over.  

– Dagens IPCC-rapport er et atlas av menneskelig lidelse, en fordømmelse av mislykket lederskap i klimasaken, sa FNs generalsektretær Antonio Guterres ifølge NRK da.

I denne ukens podkastepisode av Fremtidens Næringsliv snakker Kim Gabrielli med Halvard Buhaug, forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO og professor i statsvitenskap ved NTNU, som har bidratt som forfatter i den siste delrappporten fra FN.  

– Noen av de viktigste konklusjonene er at klimaendringene berører alle; ingen er spart. Men det er ganske stor variasjon på tvers av regioner, både i dag og i fremtiden, og også innad i samfunn kan det være betydelig variasjon i hvor sårbar folk er for klimaendringene, sier han. 

Hør hele episoden her, eller der du vanligvis lytter til podkast.