– Norge leder an

FN har erklært tiåret frem mot 2030 som havforskningens tiår. Fremtidens Næringsliv markerer det med serien «Veien til fremtidens havnæring», som er støttet av Den norske Unesco-kommisjonen.

– For å nå Parismålene trenger vi samme utslippskutt som i 2020, hvert eneste år.

Det sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV. Han diskuterer funnene i den årlige Energy Transition Outlook-rapporten til DNV, som beregner utslippsbaner og effekten de vil ha på klimaet.

Prognosen: I 2050 vil vi ha like mye fornybar og fossil energi.

En 50/50-fordeling.

Dette er det «mest sannsynlige» scenarioet – og gir 2,3 grader oppvarming.

– Vi får 2,3 graders oppvarming i 2100 med mindre det skjer en revolusjon, mener Eriksen.

En kommer ikke unna teknologisk utvikling for å sparke i gang en slik revolusjon. Der har Norge et viktig fortrinn: havet.

– Norge leder an

DNV-sjefen trekker frem Grønt Skipsfartsprogram, som ble startet for seks år siden. 80 selskaper jobber sammen, både i maritime og relaterte industrier.

– Det handler om hvordan vi akselererer nye teknologier, som batteridrevne ferger. Vi ser nå en god effekt av det: at Norge leder an. Omtrent 23 % av fergene som ferdes langs kysten vår er primært batteridrevne. Selvfølgelig må vi bruke den læringen og se hvordan vi kan skalere den til deepsea-shipping.

Deepsea-shipping er altså frakt med skip over lengre distanser – i kontrast til shortsea, som er begrenset til transport langs kysten.

Slike prosjekter kan kickstarte sårt trengt innovasjon i havforskningens tiår, som løper til 2030. Shipping er en av sektorene som kan bli særlig vanskelig å avkarbonisere. Selv om elektriske ferger fungerer på korte strekninger, er det noe helt annet å gjøre deepsea-shipping utslippsfritt.

Hør mer om utfordringene med grønn shipping i episoden med Grønt Skipsfartsprogram-sjef Narve Mjøs!

Flytende solkraft som erstatter 6000 biler

DNV-sjefen trekker frem et spesifikt prosjekt: flytende solceller i Singapore. Til tross for å være et prøveprosjekt, har det substansielle ringvirkninger.

– I Singapore assisterte vi et selskap med et flytende solcellepanel på Tengeh-reservoaret. Det eliminerer 28 000 tonn CO2 hvert år. Eller tilsvarende 6000 biler som forsvinner fra veiene, sier Eriksen.

Ved å plassere flytende solceller på vannet kan en løse to utfordringer samtidig. Det gir fornybar kraft, og det avlaster landområder som kan være presset.

Eriksen er tydelig på én ting: kostnadslæringen til fornybart kan fremdeles stagge de verste utfallene av klimakrisen.

– Det finnes noen gode eksempler fra tidligere, med sol, vind og batteriteknologier som fikk insentiver og stimuli i kanskje mer enn 20 år, som vi i dag ser effekten av.

DNV-rapporten Energy Transition Outlook beregner hvordan fremtidens næringer og teknologier vil endre seg – og hvilke konsekvenser det har for klimakrisen. Hele episoden med Remi Eriksen kan du høre her, eller der du lytter til podkast: